Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
224 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; jamfør veve

Betydning og bruk

  1. redskap eller maskin til å veve med;
    Eksempel
    • sitte i veven
  2. tråder som er gjort i stand til veving;
    Eksempel
    • sette opp en vev
  3. vevd stoff;
    vevnad
  4. måte noe er vevd på
    Eksempel
    • stoffet er tett i veven
  5. Eksempel
    • veven til edderkoppen
  6. Eksempel
    • trekrona er en vev av grener
  7. i overført betydning: noe som er sammensatt
    Eksempel
    • en vev av løgner;
    • naturens vev
Artikkelside

vev 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som vev (1

Betydning og bruk

samling av celler med ensartet bygning og funksjon
Eksempel
  • bindevev, muskelvev og nervevev er eksempler på vev i kroppen
Artikkelside

vev 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tøy, tull, vrøvl;
jamfør pølsevev
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve et teppe
  2. i overført betydning: blande, involvere
    Eksempel
    • bli vevd inn i noe
  3. prate tull;
    tulle, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve saman sorg og glede
  • veve seg
    vikle eller flette seg
    • tømmene hadde vevd seg sammen;
    • veve seg inn i et tankespinn
Artikkelside

kavernøst vev

Betydning og bruk

vev (2 med evne til volumendring ved forandring av blodtilførsel;
Artikkelside

plastisk operasjon

Betydning og bruk

operasjon som går ut på å rette på medfødte eller ervervede misdannelser ved hjelp av friskt vev;
Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • træ en vev – træ renningstrådene gjennom hovlene
  2. stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ jordbær på et strå;
    • træ perler på en snor
  3. Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • træ genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem
Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til teksten – emnet, saken

Faste uttrykk

  • lese en teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

svamp

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med sopp

Betydning og bruk

  1. i flertall: primitive flercellede dyr uten vev eller organer som lever på havbunnen;
    Porifera
  2. porøst materiale (etterligning av skjelett av svamper) til å vaske med
    Eksempel
    • tørke av tavla med svampen

Faste uttrykk

  • drikke som en svamp
    drikke mye alkohol
Artikkelside

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. viktig del av noe;
    Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
Artikkelside

Nynorskordboka 118 oppslagsord

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; jamfør veve

Tyding og bruk

  1. reiskap eller maskin til å veve med;
    Døme
    • ho sat i veven
  2. trådar som er opplagd til veving;
    Døme
    • setje opp ein vev
  3. vove stoff;
    vevnad
  4. måte noko er vove på
    Døme
    • tøyet er tett i veven
  5. Døme
    • veven til kingelen
  6. Døme
    • trekrona er ein vev av greiner
  7. i overført tyding: noko som er samansett
    Døme
    • ein vev av draumar
Artikkelside

vev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vev (1

Tyding og bruk

samling av celler med einsarta bygnad og funksjon
Døme
  • bindevev, muskelvev og nervevev er døme på vev i kroppen
Artikkelside

vev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vev (1

Tyding og bruk

tøys, tull, tøv;
jamfør pølsevev
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over teksta – det som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

stent

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; etter namnet til den engelske tannlegen Charles Thomas Stent, 1807–85

Tyding og bruk

i medisin: lite rør som held vev på plass under tilheling eller som held eit trongt parti i blodkar eller hulrom i kroppen ope
Artikkelside

fibrose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

auka mengd bindevev i organ eller vev

Faste uttrykk

  • cystisk fibrose
    medfødd sjukdom som gjev forstyrring i organ som lunger, tarm og bukspyttkjertel og fører til produksjon av seigt slim som tettar igjen kjertlar og utførselsgangar
Artikkelside

svamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sopp

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: primitive fleircella dyr utan vev eller organ som lever på havbotnen;
    Porifera
  2. porøst materiale (etterlikning av skjelett av svampar) til å vaske med
    Døme
    • tørke av tavla med svampen

Faste uttrykk

  • drikke som ein svamp
    drikke mykje alkohol
Artikkelside

skil 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt skil n fleirtal; samanheng med skilje (1

Tyding og bruk

  1. skilnad, ulikskap
  2. Døme
    • det store skilet kom med prentekunsten
  3. linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida;
    jamfør midtskil
    Døme
    • ha skil på venstre sida
  4. skiljerom mellom trådane i ein vev

Faste uttrykk

Artikkelside

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll
Artikkelside
Side 1 av 12