Nynorskordboka
fetje 2
fetja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fetjaå fetje | fetjar | fetja | har fetja | fetj!fetja!fetje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fetja + substantiv | fetja + substantiv | den/det fetja + substantiv | fetja + substantiv | fetjande |
Opphav
norrønt fitjaTyding og bruk
- dele garnhespe i fetjer; jamfør fetje (1, 1)
Døme
- fetje opp ein vev;
- fetje fiskegarn – hespe opp til lagring