Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

trene 1

verb

Opphav

norrønt tréna; jamfør treen

Betydning og bruk

få konsistens som tre;
bli treen
Artikkelside

trene 2

verb

Opphav

av engelsk train

Betydning og bruk

  1. utvikle og øve opp (særlig sportslige) ferdigheter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Eksempel
    • trene slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • trene med vekter;
    • trene opp en evne;
    • trene seg opp til å huske detaljer;
    • hun trener for å ta vare på kroppen;
    • han trente med A-laget;
    • de har trent på hva de skal gjøre ved brann
  2. være trener for
    Eksempel
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • det er moro å trene hund
Artikkelside

tørrtrene

verb

Betydning og bruk

trene utenfor de omgivelser eller uten det utstyret som hører til
Eksempel
  • tørrtrene på svømmetak;
  • han tørrtrente på skyting i garasjen
Artikkelside

tørrtrening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trening (1) eller øvelse utenfor de omgivelser eller uten det utstyret som hører til
Eksempel
  • tørrtrening på knestående skyting;
  • trene teknikk ved tørrtrening
Artikkelside

skisamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den store skisamlingen til museet
  2. samling (2) av skiløpere som skal trene sammen
    Eksempel
    • landslaget var på skisamling i Hemsedal
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

øve

verb

Opphav

av lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger;
    jamfør øvd
    Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig;
    • koret øver jevnlig;
    • studenten øver på å snakke fransk;
    • brannvesenet øvde på å slokke skogbrann;
    • elevene har øvd mye på revyen
  2. utrette, utføre;
    få i stand, skape;
    anvende;
    la komme til uttrykk
    Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve innflytelse på noen;
    • øve press på næringslivet;
    • sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte;
    • han har øvd vold mot samboeren;
    • ha frihet til å øve kritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
    trene på
    • øve inn en ny sang;
    • de øvde inn et nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp igjen beinet etter skaden;
    • læreren øver elevene opp i leseferdigheter
  • øve seg
    prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
    • øve seg på ski;
    • elevene øver seg i å framføre et foredrag
Artikkelside

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett
Artikkelside

treningssenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale med apparater for fysisk trening;
Eksempel
  • trene på treningssenter;
  • skaffe seg medlemsskap på treningssenteret
Artikkelside

trener

substantiv hankjønn

Opphav

av trene (2; jamfør engelsk trainer

Betydning og bruk

person som trener (2 andre
Eksempel
  • hun er anerkjent som en dyktig og merittert trener
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna; jamfør treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som tre;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
Artikkelside

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball;
    • trene på å snakke ukrainsk
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka
Artikkelside

treen

adjektiv

Opphav

av tre (1

Tyding og bruk

  1. som liknar tre (1, 2);
    Døme
    • gulrota er treen
  2. om personar: keiveleg, stiv
    Døme
    • ei treen framferd
Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. noko som valdar daude (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

skisamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skisamlinga til museet talde fleire hundre ski
  2. samling (2) av skiløparar som skal trene saman
    Døme
    • dei var på skisamling i Austerrike
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. framferd eller handlemåte som er gjenteken så mange gonger at han er vorten meir eller mindre automatisert og umedviten;
    jamfør uvane
    Døme
    • ein god vane;
    • han kjenner vanane til kollegaene;
    • ho låste døra av gammal vane;
    • dei har fått dyre vanar;
    • eg har ein del inngrodde vanar;
    • i ferien kom eg ut av vanen med å trene om morgonen

Faste uttrykk

  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • tenåringen har for vane å sove lenge i helgene
  • sin vane tru
    i samsvar med det ein pleier å gjere
    • sin vane tru kom ho for seint til timen
Artikkelside