Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

trene 1

verb

Opphav

norrønt tréna; jamfør treen

Betydning og bruk

få konsistens som tre;
bli treen
Artikkelside

trene 2

verb

Opphav

av engelsk train

Betydning og bruk

  1. utvikle og øve opp (særlig sportslige) ferdigheter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Eksempel
    • trene slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • trene med vekter;
    • trene opp en evne;
    • trene seg opp til å huske detaljer;
    • hun trener for å ta vare på kroppen;
    • han trente med A-laget;
    • de har trent på hva de skal gjøre ved brann
  2. være trener for
    Eksempel
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • det er moro å trene hund
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

vektstang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som er bevegelig om et fast punkt og kan påvirkes av krefter;
  2. stang (1) til å henge vekter på, brukt til å trene kroppsstyrke med
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

spesialtrene

verb

Betydning og bruk

trene på noe særskilt;
jamfør spesialtrent
Eksempel
  • spesialtrene på straffespark
Artikkelside

øve opp

Betydning og bruk

få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
trene opp;
lære opp;
Se: øve
Eksempel
  • øve opp igjen beinet etter skaden;
  • læreren øver elevene opp i leseferdigheter
Artikkelside

øve inn

Betydning og bruk

forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
trene på;
Se: øve
Eksempel
  • øve inn en ny sang;
  • de øvde inn et nytt teaterstykke
Artikkelside

ligge i trening

Betydning og bruk

drive og trene (etter en plan);
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna; jamfør treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som tre;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
Artikkelside

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka
Artikkelside

treen

adjektiv

Opphav

av tre (1

Tyding og bruk

  1. som liknar tre (1, 2);
    Døme
    • gulrota er treen
  2. om personar: keiveleg, stiv
    Døme
    • ei treen framferd
Artikkelside

vektstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som svingar om eit fast punkt, og som kan påverkast av krefter;
  2. stong (1) til å hengje vekter på, brukt til å trene kroppsstyrkje med
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

tjuvtrene

tjuvtrena

verb

Tyding og bruk

trene hemmeleg eller i løynd
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre
Artikkelside

spesialtrene

spesialtrena

verb

Tyding og bruk

trene på noko særskilt;
jamfør spesialtrent
Døme
  • han vil spesialtrene på 1000 meter
Artikkelside

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. gjere tam (2);
    Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har tamt naturkreftene
Artikkelside