Avansert søk

350 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne

syne 2

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’

Betydning og bruk

la se, vise
Eksempel
  • syne fram noe;
  • syne en veien;
  • han torde ikke syne seg utendørs;
  • en arbeidskar som det virkelig syner etter
  • refleksivt:
    • slitet syn(e)s ikke på henne;
    • merkene syn(e)s nesten ikke lenger

tenkemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å tenke på;

være på linje

Betydning og bruk

ha samme syn, være enig;
Se: linje
Eksempel
  • i denne saken er vi faktisk helt på linje

den tause majoritet

Betydning og bruk

et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn;
Se: taus

komme til syne

Betydning og bruk

bli synlig, komme innen synsvidde;
Se: syn

for syns skyld

Betydning og bruk

på skrømt, på liksom;
Se: syn

splint i øyet

Betydning og bruk

forvrengt syn på virkeligheten;
Se: splint
Eksempel
  • en imperialistisk splint i øyet

ta til inntekt for

Betydning og bruk

ta noe eller noen til støtte for;
Eksempel
  • jeg vil ikke bli tatt til inntekt for et spesielt politisk syn

finne hverandre

Betydning og bruk

Se: finne
  1. bli et par
  2. bli enige;
    ha felles syn i en sak

Nynorskordboka 183 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • syne ei prøve på noko;
    • syne mot og gløggskap;
    • ikkje våge å syne seg utandørs;
    • ein arbeidskar som det syner ettersom får unna arbeidet;
    • syne fram
    • refleksivt:
      • merka synest ikkje lengermerka er borte
  2. klarleggje, lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene;
    • det vil snøgt syne seg korleis det går

tenkjemåte, tenkemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å tenkje på;

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

sjå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sjá

Tyding og bruk

  1. det ein ser;
  2. utstilling (2), særleg av dyr
      • som etterledd i ord som
      • fesjå

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

ugodsleg

adjektiv

Opphav

jamfør godsleg

Tyding og bruk

  1. morsk og uvenleg;
    utriveleg;
    motbydeleg, fæl;
    uhyggjeleg
    Døme
    • ugodslege menneske;
    • eit ugodsleg andlet;
    • eit ugodsleg syn;
    • ein ugodsleg låt;
    • ei ugodsleg skildring
  2. brukt forsterkande: særs stor, svært mykje;
    Døme
    • ugodsleg fart;
    • eit ugodsleg regn;
    • det var ugodsleg med bær
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, særs, veldig (2)
    Døme
    • ugodsleg fæl;
    • ugodsleg stor;
    • ugodsleg lenge

vanleg

adjektiv

Opphav

av vane

Tyding og bruk

  1. som jamt hender
    Døme
    • eit vanleg syn;
    • kaldare enn vanleg
    • etter vanen
      • gå den vanlege kveldsturen sin;
      • vanleg måte
    • som det finst mest av
      • vanlege folk
  2. som er mest brukt, oftast finst
    Døme
    • eit vanleg ord;
    • vanlege klede;
    • vanleg bjørkfjellbjørk

Faste uttrykk

  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1

Tyding og bruk

  1. presse, trykke
    Døme
    • trengje på for å kome fram;
    • trengje seg saman kring nokon;
    • ho trengjer seg fram;
    • dei har trengd seg inn;
    • folk trengde seg ut gjennom døra
  2. i overført tyding: streve med å kome fram til noko
    Døme
    • ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • trengje seg innpå nokon
    vere innpåsliten
    • han ville ikkje trengje seg innpå henne
  • trengje unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda