Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
366 treff

Bokmålsordboka 170 oppslagsord

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. noe uvanlig eller merkelig å se
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

syn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av syn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • se syner
Artikkelside

syne 2

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’

Betydning og bruk

  1. la se;
    peke på;
    Eksempel
    • vil du syne fram tegningen din?
    • hun synte dem veien;
    • han torde ikke syne seg utendørs;
    • en arbeidskar som det virkelig syner etter
  2. bli eller være synlig;
    komme til syne;
    vises
    Eksempel
    • merkene synes nesten ikke lenger;
    • slitet syntes ikke på henne
Artikkelside

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall
Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    holde
    Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • han støttet ryggen mot en stein;
    • han ble støttet opp av puter
  3. slutte seg til eller være enig med;
    gi tilslutning til;
    yte hjelp
    Eksempel
    • støtte en god sak;
    • vi må støtte de streikende;
    • vi støtter forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    hjelpe;
    gi tilslutning til
    • takk til alle som har støttet opp om prosjektet
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noe stabilt;
    hvile mot
    • han støtter seg mot rekkverket;
    • jeg må støtte meg til deg
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i
      • hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden;
      • jeg støtter meg til notatene
    2. bygge på som grunnlag for mening, syn eller lignende
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. noe fast som tjener til å bære, stive av eller stø (4, 1) noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter
  2. bauta, skulptur eller lignende som er satt opp til minne om noe eller noen;
    minnesmerke (1), monument
    Eksempel
    • reise en støtte til minne om kunstneren
  3. noe til å støtte (2 seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
  4. person, institusjon eller lignende som hjelper til med noe;
    Eksempel
    • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
    • være en moralsk støtte;
    • finne støtte for sitt syn;
    • forslaget fikk støtte fra flere;
    • samfunnets støtter
    • brukt som adjektiv:
      • støttende ord
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som en støtte
    helt urørlig;
    helt stiv
    • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
    • hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside

støtte seg til

Betydning og bruk

  1. finne hjelp i
    Eksempel
    • hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden;
    • jeg støtter meg til notatene
  2. bygge på som grunnlag for mening, syn eller lignende
    Eksempel
    • støtte seg til de siste forskningsresultatene
Artikkelside

emo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk emotional ‘emosjonell’

Betydning og bruk

  1. melodiøs og følelsesladet variant av punkrock
    Eksempel
    • høre på punk, symfonisk rock og emo
  2. subkultur der en dyrker et mørkt syn på livet, sprunget ut av kulturen rundt punkrocken
  3. person som dyrker et mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminket
    Eksempel
    • svartkledde emoer
Artikkelside

syl-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt foran l

Betydning og bruk

med-, sam-, sammen-;
i ord som syllogisme
Artikkelside

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt foran b, f, m og p

Betydning og bruk

med-, sam-, sammen-;
Artikkelside

Nynorskordboka 196 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går
Artikkelside

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort
Artikkelside

stø seg til

Tyding og bruk

Sjå: stø
  1. finne hjelp i;
    Døme
    • han stødde seg til vener og familie;
    • eg stør meg til notata
  2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
    Døme
    • stø seg til den nyaste forskinga;
    • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

støtte seg til

Tyding og bruk

Sjå: støtte
  1. finne hjelp i;
    Døme
    • han støtta seg til vener og familie;
    • støtte seg til notata
  2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
    Døme
    • dei støttar seg på ny teknologi
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

uskjønn

adjektiv

Tyding og bruk

lite vakker;
Døme
  • eit uskjønt syn
Artikkelside

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket;
  • sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn
Artikkelside

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt framfor b, f, m og p

Tyding og bruk

med-, sam-, saman-;
Artikkelside