Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
356 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

syn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av syn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • se syner
Artikkelside

syne 2

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’

Betydning og bruk

la se, vise
Eksempel
  • syne fram noe;
  • syne en veien;
  • han torde ikke syne seg utendørs;
  • en arbeidskar som det virkelig syner etter
  • refleksivt:
    • slitet syn(e)s ikke på henne;
    • merkene syn(e)s nesten ikke lenger
Artikkelside

uhyggelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fylt av uhygge (1);
    nifs, skremmende
    Eksempel
    • et uhyggelig syn;
    • de hørte uhyggelige lyder
  2. Eksempel
    • det blir så uhyggelig når han drikker for mye
  3. veldig stor;
    Eksempel
    • flammene spredte seg med uhyggelig fart
    • brukt som forsterkende adverb:
      • være uhyggelig stor;
      • sekken er uhyggelig tung;
      • de var uhyggelig late
Artikkelside

heslig

adjektiv

Opphav

av tysk Hass ‘hat’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et heslig syn;
  • et hus i heslige farger
Artikkelside

gresselig

adjektiv

Opphav

av lavtysk greselik; beslektet med grim (2 og gru

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et gresselig syn;
    • for et gresselig sted!
  2. brukt forsterkende som adverb: svært
    Eksempel
    • gresselig snilt
Artikkelside

avskyelig

adjektiv

Betydning og bruk

som vekker avsky (1;
Eksempel
  • for et avskyelig syn!
  • du er avskyelig!
Artikkelside

innsnevret, innsnevra

adjektiv

Betydning og bruk

som er gjort trang eller trangere;
Eksempel
  • en innsnevret blodåre;
  • ha et innsnevret syn på verden;
  • hun virker litt innsnevret
Artikkelside

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Betydning og bruk

  1. som har evne til å tåle
    Eksempel
    • være tolerant overfor alkohol
  2. som viser toleranse (2);
    Eksempel
    • være tolerant;
    • ha et tolerant syn
Artikkelside

tåkesyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uklart syn
Artikkelside

Nynorskordboka 185 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • syne ei prøve på noko;
    • syne mot og gløggskap;
    • ikkje våge å syne seg utandørs;
    • ein arbeidskar som det syner etter – som får unna arbeidet;
    • syne fram
    • refleksivt:
      • merka synest ikkje lenger – merka er borte
  2. klarleggje, lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene;
    • det vil snøgt syne seg korleis det går
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside

sleppe av syne

Tyding og bruk

ta auga frå;
ikkje følgje med på;
Sjå: sleppe, syn
Døme
  • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
Artikkelside

diametral

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ligg i kvar sin ende av ein diameter;
    som høyrer til ein diameter
    Døme
    • diametralt snitt;
    • to diametrale punkt
  2. i overført tyding, om motsetningar: fullstendig, absolutt (2, 1), rak (2, 2)
    Døme
    • diametrale motsetningar;
    • diametralt motsette syn
Artikkelside

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Opphav

fransk eigenleg presens partisipp; av tolerere

Tyding og bruk

  1. som har evne til å tole
    Døme
    • vere tolerant overfor visse giftstoff
  2. som viser toleranse (2);
    Døme
    • vere liberal og tolerant;
    • ha eit tolerant syn
Artikkelside

ute av syne, ute av sinn

Tyding og bruk

det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt;
Sjå: sinn, syn
Artikkelside

utolig, utolug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som greier dårleg å vente eller halde ut;
    Døme
    • bli utolig av å vente
  2. om ting og liknande: som toler lite;
    som taper seg fort;
    sensibel, veik
    Døme
    • utolige varer;
    • utolige planter
  3. Døme
    • utolig person;
    • utolig syn
Artikkelside

radikal 2

adjektiv

Opphav

nylaging av latin radix ‘rot’, opphavleg ‘som når til røtene’

Tyding og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vrakar og vil endre det systemet som er, eller det synet som rår;
    til skilnad frå konservativ og moderat (2)
    Døme
    • eit radikalt syn på ekteskapet;
    • ho er aktiv i dei radikale miljøa
    • brukt som substantiv:
      • dei radikale var sterkt kritiske til religion
  2. Døme
    • ei radikal endring;
    • situasjonen er ein radikalt annan i dag enn for ti år sidan
Artikkelside

ultraradikal

adjektiv

Tyding og bruk

svært radikal (2, 1) i politisk syn
Døme
  • eit ultraradikalt parti
Artikkelside