Bokmålsordboka
syne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å syne | syner | synte | har synt | syn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synt + substantiv | synt + substantiv | den/det synte + substantiv | synte + substantiv | synende |
Opphav
norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’Betydning og bruk
la se, vise
Eksempel
- syne fram noe;
- syne en veien;
- han torde ikke syne seg utendørs;
- en arbeidskar som det virkelig syner etter
- refleksivt:
- slitet syn(e)s ikke på henne;
- merkene syn(e)s nesten ikke lenger