Bokmålsordboka
førlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en førlighet | førligheten | førligheter | førlighetene |
hunkjønn | ei/en førlighet | førligheta |
Betydning og bruk
det å være før (1, 1), for eksempel når det gjelder fysisk mobilitet, syn eller hørsel
Eksempel
- etter ulykken fikk han nedsatt førlighet i den ene foten;
- få førligheten tilbake