Nynorskordboka
synkron
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| synkron | synkront | synkrone | synkrone |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| synkronare | synkronast | synkronaste |
Opphav
av gresk syn- og khronos ‘tid’; jamfør syn-Tyding og bruk
- som går føre seg samtidig
Døme
- synkrone rørsler
- brukt som adverb:
- dei ristar synkront på hovudet
- i fysikk: med same svingetalet
- i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid;til skilnad frå diakron