Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
131 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
sund
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sund
;
beslektet
med
svømme
, opprinnelig ‘sted der en kan svømme over’
Betydning og bruk
trangt, smalt farvann
Eksempel
det trange
sundet
mellom øyene
;
ro noen over sundet
Artikkelside
sund
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sundr
Betydning og bruk
som er i stykker
Eksempel
sunde klær
brukt som adverb:
slå sund noe
;
vindusruta gikk sund
Faste uttrykk
i sund
i stykker
slå noe i sund
Artikkelside
sundmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: ferjemann som frakter folk og annet over
sund
(
1
I)
Artikkelside
sundmage
,
sundmave
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
svømme
;
jamfør
sund
(
1
I)
Betydning og bruk
svømmeblære i fisk
Artikkelside
slite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíta
Betydning og bruk
rive i stykker
;
dra eller tøye noe så det går sund
Eksempel
båten slet fortøyningene
;
oksen har slitt seg
;
han har slitt over båndet til foreldrene
rykke
(1)
,
rive
(
2
II
, 5)
Eksempel
hunden
sliter
i båndet
;
vinden rev og slet i huset
bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke
;
forringe eller tære ved mye bruk
;
jamfør
slitt
(
2
II)
Eksempel
hun har
slitt
hull på buksa
;
malingen var slitt av
;
gulvet er
slitt
ned
;
han må
slite
på de samme klærne som storebroren hadde
;
all uroen
sliter
på nervene
arbeide hardt
;
anstrenge seg
;
streve
;
jamfør
sliten
Eksempel
vi
slet
oss oppover bakken
;
hun har
slitt
og arbeidet hele livet
Faste uttrykk
slite benken
være reserve
;
sitte på
innbytterbenken
spilleren slet benken hele sesongen
slite med
plages med (
for eksempel
en skade eller sykdom)
jeg har slitt mye med ryggen
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
slite skolebenken
gå på skolen
Artikkelside
steng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stenge
(
2
II)
Betydning og bruk
not
(
1
I)
som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
fisk fanget i et
steng
Eksempel
et steng på 100 tonn sild
Artikkelside
smashe
verb
Vis bøyning
Uttale
smæsˋje
Opphav
av
engelsk
smash
‘slå sund’
Betydning og bruk
i volleyball og idretter med racket: utføre en
smash
støte sammen
eller
mot noe med et brak
Eksempel
smashe bilen
Artikkelside
sønder
adverb
Opphav
samme opprinnelse som
sund
(
2
II)
Betydning og bruk
i stykker, i knas
Eksempel
de skjøt sønder hele bygningen
Faste uttrykk
i sønder
i stykker, i knas
båten var slått i sønder
sønder og sammen
fullstendig ødelagt
byen er bombet sønder og sammen
;
laget ble slått sønder og sammen
;
synspunktet kritiseres sønder og sammen
Artikkelside
dette fra hverandre
Betydning og bruk
falle fra hverandre
;
gå sund
;
Se:
dette
Eksempel
kjøttet datt fra hverandre på gaffelen
Artikkelside
trevle opp
Betydning og bruk
løse opp i trevler
;
slite sund
;
Se:
trevle
Eksempel
trevle opp gamle tekstiler
Artikkelside
Nynorskordboka
94
oppslagsord
sund
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sund
;
samanheng
med
symje
, opphavleg ‘stad der ein sym over’
Tyding og bruk
trongt farvatn som vidar seg ut i begge endane
Døme
byggje bru over det tronge sundet mellom øyane
Artikkelside
sund
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sund
(
3
III)
Tyding og bruk
som har gått i bitar
;
brosten, rivna
;
jamfør
sund
(
3
III)
Døme
eit sundt glas
;
sunde klede
brukt som
adverb
(med eller utan -t):
slå sund/sundt noko
;
apparatet gjekk sund/sundt
Artikkelside
sund
3
III
,
sunder
adverb
Opphav
norrønt
sundr
Faste uttrykk
i sund
i stykke
Artikkelside
uheil
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje heil
;
ufullstendig
Døme
uheil informasjon
sund
(
2
II)
Døme
ein uheil kopp
Artikkelside
sundre
sundra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sundra
;
samanheng
med
sund
(
2
II)
Tyding og bruk
skilje, setje frå kvarandre
Døme
sundre frå
Faste uttrykk
sundre ut
skilje ut, gje frå seg (væske)
Artikkelside
sundbroten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sund
(
2
II)
Tyding og bruk
som er broten i stykke
Døme
sleden er sundbroten
Artikkelside
defekt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
deficere
‘mangle’
;
jamfør
perfekt
Tyding og bruk
som ikkje fungerer slik det skal
;
mangelfull
,
ufullstendig
,
sund
(
2
II)
Døme
dørlåsen var defekt
;
ein defekt fryseboks
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
heilt livlaus
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
sundmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: ferjemann som fraktar folk og anna over
sund
(
1
I)
Artikkelside
sundmage
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sund
(
1
I)
Tyding og bruk
symjeblære i fisk
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100