Nynorskordboka
rune 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rune | runa | runer | runene |
Opphav
norrønt rún ‘løyndom, rune’Tyding og bruk
- teikn for språklyd i det eldste germanske alfabetet
- trolldomsteikn, magisk teikn
Døme
- rite, riste runer