Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
64 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Betydning og bruk

  1. tilfeldig hendelse;
    (overraskende eller heldig) tilfelle (2)
    Eksempel
    • komme over noe ved en ren slump
  2. mengde av ubestemt størrelse;
    Eksempel
    • tjene en slump penger;
    • det trengs en god slump flaks
  3. det som er igjen av noe;
    Eksempel
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpene

Faste uttrykk

  • på slump
    på en tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump
Artikkelside

slumpe

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre noe på slump
    Eksempel
    • slumpe i vei
  2. inntreffe tilfeldig;
    Eksempel
    • det kunne jo slumpe at vi møttes

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
Artikkelside

tilfelle

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Betydning og bruk

  1. situasjon eller forhold som oppstår eller kan tenkes å oppstå;
    Eksempel
    • et tenkt tilfelle;
    • i ni av ti tilfeller går det bra;
    • det motsatte er tilfellet nå;
    • i tilfelle brann, trykk inn alarmknappen
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldighet
    Eksempel
    • han oppdaget brannen ved et tilfelle
  3. (enkelt) forekomst;
    Eksempel
    • et konkret tilfelle;
    • et tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • for alle tilfellers skyld
    for å være på den sikre siden
  • i alle tilfeller
    under alle omstendigheter;
    i alle fall;
    uansett (2)
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slenge fra seg noe;
    • slenge seg ned i en stol;
    • slenge seg om halsen på en;
    • slenge seg over gjerdet;
    • slenge med armene
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge et skudd etter noe;
    • slenge sneiord etter en;
    • slenge dritt til en – se dritt

Faste uttrykk

  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

rest

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør restere

Betydning og bruk

det som er eller blir igjen av noe;
Eksempel
  • resten blir betalt senere;
  • rester fra middagsbordet;
  • rester av en mur;
  • han sov resten av natta

Faste uttrykk

  • stå til rest
    være ubetalt
  • være til rest
    være til overs
    • 100 kroner er til rest;
    • beløp som blir til rest
Artikkelside

måfå

substantiv ubøyelig

Opphav

av må, presens av måtte, og få (2

Faste uttrykk

Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

hufse

verb

Opphav

trolig beslektet med hoppe (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun hufset utålmodig med tømmene
  2. gå med ujevne, støtvise bevegelser
    Eksempel
    • han hufset bortover
  3. gjøre noe på slump;
    Eksempel
    • hufse fra seg arbeidet
  4. slenge, kaste
    Eksempel
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjøre et kast eller rykk med overkroppen
Artikkelside

hitt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hitte

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

fromme

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfeldig hending;
    (overraskande eller heldig) tilfelle (2)
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. mengd av uviss storleik;
    Døme
    • tene ein slump pengar;
    • det trengst ein god slump flaks
  3. det som er att av noko;
    Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på ein tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump
Artikkelside

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere noko på slump
    Døme
    • slumpe i veg;
    • slumpe på vekta
  2. skje ved eit tilfelle;
    Døme
    • det kan vel slumpe at vi møtest

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
Artikkelside

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på von og våge
    på slump
    • fare rundt på von og våge
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Tyding og bruk

  1. situasjon eller tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • eit tenkt tilfelle;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • det motsette synte seg å vere tilfellet;
    • i tilfelle brann
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldigheit
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit reint tilfelle
  3. (einskild) førekomst;
    Døme
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • eit tilfelle av tuberkulose;
    • tilfellet Kings Bay

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    under alle omstende;
    i alle fall, i alle høve;
    uansett (2)
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle, kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving;
    • bukse med sleng – bukse som er vid nedantil
  2. særmerkt stil
    Døme
    • ha ein sleng på noko
  3. liten hop, slump;
    Døme
    • attpåsleng;
    • ettersleng;
    • mellomsleng

Faste uttrykk

  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside

skramle

skramla

verb

Opphav

truleg av skrumle

Tyding og bruk

gje ein hol, ramlande lyd;
larme, skrangle
Døme
  • kjerra skramla bortover vegen;
  • skramle med koppar og kar

Faste uttrykk

  • skramle i hop
    samle saman
  • skramle saman
    samle i hop
    • skramle saman ein slump pengar;
    • dei skramla saman deltakarar til eit kurs
Artikkelside

råm

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ramme (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 5