Nynorskordboka
godtykke
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit godtykke | godtykket | godtykke | godtykka |
Opphav
jamfør tykke (1Tyding og bruk
personleg meining eller vilje;
eige tilfeldig skjøn
Døme
- gjere noko etter sitt eige godtykke