Bokmålsordboka
sammentrekning, sammentrekking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sammentrekking | sammentrekkingen | sammentrekkinger | sammentrekkingene |
| en sammentrekning | sammentrekningen | sammentrekninger | sammentrekningene | |
| hunkjønn | ei/en sammentrekking | sammentrekkinga | sammentrekkinger | sammentrekkingene |
| ei/en sammentrekning | sammentrekninga | sammentrekninger | sammentrekningene | |
Betydning og bruk
- det å trekke seg sammen
Eksempel
- sammentrekning av muskulaturen
- det at to språklyder trekkes sammen til én lyd eller at to ord trekkes sammen til ett
Eksempel
- sammentrekning av konsonanter