Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
32 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
slem
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
slam
Betydning og bruk
i kortspill:
Eksempel
store
slem
–
spill der en av partene tar alle stikkene
;
lille
slem
–
spill der en av partene tar alle stikkene på ett nær
Artikkelside
slem
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
slim
,
egentlig
‘skjev’
Betydning og bruk
vond
,
hard
Eksempel
være
slem
mot noen
;
få en
slem
medfart
uskikkelig
Eksempel
slemme
unger
vanskelig
Eksempel
være
slem
å ha med å gjøre
;
en
slem
knipe
dårlig
Eksempel
slemt
føre
;
en
slem
uvane
grov
,
fæl
Eksempel
være
slem
til å lyve
;
han var
slem
etter jentene
Artikkelside
slemme
verb
Vis bøyning
Opphav
tysk
schlämmen
,
egentlig
‘rense for slam’
Betydning og bruk
skille grovere og finere deler i stoff, pulver
og lignende
ved å blande det i væske slik at de grove delene bunnfeller seg først
slamme
(2)
Artikkelside
momp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
mump
;
av
eldre
nederlandsk
mompen
‘snyte’
Betydning og bruk
bridgemelding som går ut på å få alle stikkene
;
jamfør
slem
(
1
I)
Artikkelside
lilleslem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
little slam
;
jamfør
slem
(
1
I)
Betydning og bruk
særlig
i kortspillet bridge: det å få alle
stikkene I 4
(
1
I)
unntatt ett
;
jamfør
storeslem
Eksempel
vinne
lilleslem
Artikkelside
troll
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
samme opprinnelse som
middelhøytysk
trol/trolle
‘uhyre, spøkelse’
;
jamfør
trylle
Betydning og bruk
i folketro: stygt, sterkt og som regel farlig, men dumt og godtroende menneskelignende vesen som bor i skog
eller
berg
Eksempel
sterk som
trollet
lekefigur som forestiller troll (1)
stygg, ekkel, slem
eller
farlig person (
eller
dyr)
Eksempel
et
troll
av en kjerring
;
han er et ordentlig
troll
i
sammensetninger
som:
kors
troll
, rumpe
troll
trollskap
, trylling
Eksempel
det kan gå
troll
i ord
–
et utsagn kan bli til virkelighet (nettopp fordi det er sagt)
Faste uttrykk
som troll av eske
plutselig, overraskende
de vanskelige avgjørelsene spratt opp som troll av eske
troll i eske
leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(
1
I
, 2)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
stygg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styggr
Betydning og bruk
farlig
, skremmende
Eksempel
en
stygg
ulykke
;
sjøen gikk
stygg
;
stygge
våpen
;
en
stygg
sykdom
;
en
stygg
sving
lei
(
4
IV)
,
fæl
være
stygg
til å lyve, stjele
;
en
stygg
affære
faretruende
,
illevarslende
se stygt ut for en
;
drømme stygt
uvøren
,
dumdristig
stygg
råkjøring
utiltalende
,
fæl
Eksempel
et stygt skrik
;
det var stygt å høre på
;
være
stygg
på håret
;
ha
stygg
håndskrift
;
dressen var flekket og
stygg
;
ha
stygge
tenner
;
være
stygg
å se på
ufyselig
stygt vær
slem
(
2
II)
,
vond
Eksempel
fare stygt fram
;
tenke
stygge
tanker
;
stygge
gjerninger
;
en
stygg
beskylding
;
være
stygg
mot en
usømmelig
fortelle
stygge
historier
;
skrive
stygge
ord på doveggen
Faste uttrykk
være stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
storeslem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
grand slam
;
se
slem
(
1
I)
Betydning og bruk
spill i whist
eller
bridge der en av partene tar alle stikkene
Eksempel
vinne, få
storeslem
Artikkelside
slemming
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slem person
Eksempel
du er en ordentlig
slemming
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
slem
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
slam
eigenleg
‘smell’
Tyding og bruk
det å ta alle stikka (storeslem)
eller
alle på eitt nær (vesleslem) i kortspel
Døme
bli, få slem
;
gjere (ein) slem
Artikkelside
slem
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slem
(
3
III)
Tyding og bruk
i barnespråk:
slemming
Døme
fy deg, slemmen!
Artikkelside
slem
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
slim
eigenleg
‘skeiv’
Tyding og bruk
hard
,
sleim
(1)
,
vond
Døme
få ein slem medfart
uskikkeleg
slemme ungar
;
vere slem mot nokon
sleim
(2)
,
vanskeleg
Døme
ei slem knipe
dårleg
ein slem vane
fæl
,
grov
(
3
III)
vere slem til å lyge
Artikkelside
slemme
1
I
slemma
verb
Vis bøying
Opphav
tysk
schlämmen
eigenleg
‘reinse for slam’
Tyding og bruk
skilje grovare og finare delar i stoff, pulver
og liknande
med å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først
slamme
(2)
Artikkelside
slemme
2
II
slemma
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
slembast
‘bli kasta brått’
;
samanheng
med
sleve
(
3
III)
Tyding og bruk
slamme
,
smelle
(
2
II)
,
klakke
(
2
II)
flogse
(
2
II)
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
í móti
, opphavleg ‘i møte (med)'
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Tyding og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Døme
dei kom gåande mot oss
;
køyre mot byen
;
snu seg mot høgre
;
arbeide mot eit mål
i motsett retning som
;
motsett
med
(
2
II
, 4)
Døme
gå mot vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Døme
hjulet støytte mot ein stein
;
lene seg mot veggen
beint framfor
;
andsynes
(1)
Døme
stå midt mot døra
om tid: fram til
;
rett før
Døme
det lid mot sommar
;
mot slutten av perioden
i tilhøvet til nokon eller noko
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Døme
vere slem mot nokon
;
gjere vel mot nokon
;
dei var gode mot dyra
;
ho er allergisk mot støv
for å rette på
eller
førebyggje noko
Døme
eit middel mot rust
;
medikament mot hovudverk
;
ein vaksine mot meslingar
for å unngå
Døme
åtvare mot lommetjuvar
i tevling med
;
med nokon som motstandar
Døme
tevle mot nokon
;
kjempe mot nokon
;
spele kamp mot eit lokalt lag
;
partane stod steilt mot kvarandre
med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko
;
jamfør
for
(
6
VI
, 3)
Døme
vere mot noko
;
røyste mot noko
;
forbod mot røyking
;
det har eg ingen ting mot
i strid med
Døme
mot min vilje
;
dette er mot all fornuft
;
mot føresegnene i lova
i høve til
;
samanlikna med
Døme
du er berre barnet mot henne
;
framlegget fall med seks mot ni røyster
;
prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
som motyting for
Døme
bagasjen blir utlevert mot framvising av billett
;
bli sett fri mot kausjon
Artikkelside
momp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
mump
;
av
eldre
nederlandsk
mompen
‘snyte’
Tyding og bruk
bridgemelding som går ut på å få alle stikka
;
jamfør
slem
(
1
I)
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
(
le
) ‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: stort (
eller
sjeldan
lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen
eller
berget
Døme
bergtroll
;
skogtroll
;
tru på tussar og troll
leikefigur som førestiller troll (1)
Døme
(kome, dukke opp) som troll av eske
–
brått, overraskande
vond, slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning (menneske
eller
dyr)
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ha eit troll til kjerring
;
eit troll til hest
farleg
eller
oftare ekkelt dyr
;
såleis: rovdyr, særleg ulv
;
blekksprut
;
orm
;
(lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår),
mellom anna
brukt
kollektivt
:
Døme
det er mykje troll i graset
;
krosstroll
;
rumpetroll
;
skorpetroll
sjukdom
eller
plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom)
;
såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme
;
trommesjuke
,
kolikk
,
forstopping
;
verk
(
1
I)
,
byll
,
svoll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
;
det gjekk troll i ord
–
utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
brukt i
forsterkande
uttrykk
og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Døme
det var troll til heldig kar
;
troll til plage
;
troll til greier
;
han er troll så sterk
i bunden form
eintal
med hankjønnsending:
søren
,
pokker
kva trollen er dette?
det var som trollen!
trollen klype!
Faste uttrykk
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
el
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei (av) noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
uvettig
,
uvettug
,
uvitig
,
uvitug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
uopplyst
;
naiv
;
toskete
,
dum
Døme
det var
uvettig
gjort
uvørden og tankelaus
Døme
uvettig
køyring
uskikkeleg
,
slem
(
3
III)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100