Bokmålsordboka
slamme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slamme | slammer | slamma | har slamma | slam! |
| slammet | har slammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slamma + substantiv | slamma + substantiv | den/det slamma + substantiv | slamma + substantiv | slammende |
| slammet + substantiv | slammet + substantiv | den/det slammede + substantiv | slammede + substantiv | |
| den/det slammete + substantiv | slammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- avsette slam
- skvette, smøre velling av mørtel på mur;jamfør slemme (2)