Bokmålsordboka
slemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slemme | slemmer | slemma | har slemma | slem! |
| slemmet | har slemmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slemma + substantiv | slemma + substantiv | den/det slemma + substantiv | slemma + substantiv | slemmende |
| slemmet + substantiv | slemmet + substantiv | den/det slemmede + substantiv | slemmede + substantiv | |
| den/det slemmete + substantiv | slemmete + substantiv | |||
Opphav
tysk schlämmen, egentlig ‘rense for slam’Betydning og bruk
- skille grovere og finere deler i stoff, pulver og lignende ved å blande det i væske slik at de grove delene bunnfeller seg først