Bokmålsordboka
slemming
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slemming | slemmingen | slemminger | slemmingene |
Betydning og bruk
slem (2, 1) person
Eksempel
- du er en ordentlig slemming!
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slemming | slemmingen | slemminger | slemmingene |