Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘betraktning, ettertanke’

Betydning og bruk

tvilende, forbeholden innstilling;
Eksempel
  • se på noe med skepsis
Artikkelside

... og ... , fru Blom

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8);
Se: og
Eksempel
  • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
  • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt;
    • de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støte på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

sånn der

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke skepsis, usikkerhet eller lignende;
Se: sånn
Eksempel
  • er dette en sånn der nygle?
  • han spiller i et sånt der storband
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk sodan

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Eksempel
    • hva kan sånt komme av?
    • han sier ofte sånne ting
    • brukt som substantiv:
      • hva kaller du en sånn?
      • en sånn må jeg få meg
  2. brukt for å referere til noe eller noen som er ubestemt eller ikke nærmere presisert:
    Eksempel
    • er dette en sånn kvæfjordkake?
    • det gikk sånn noenlunde;
    • jakt, fiske og sånn
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig;
    Eksempel
    • sånt vær det er i dag!
    • sånn en elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Eksempel
    • du kan ikke bo sånn!
    • de tar det ikke så nøye sånn;
    • more seg, feste litt og sånn;
    • det er så fint å ligge sånn ute på fjorden;
    • sånn i sin alminnelighet
  5. brukt om tall eller mengder: omtrent, cirka
    Eksempel
    • konserten slutter sånn i ellevetiden;
    • hun var vel sånn fire år gammel
  6. brukt alene for å uttrykke at noe er ferdig
    Eksempel
    • sånn! Da kan vi gå;
    • sånn! Nå er middagen klar

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykke skepsis, usikkerhet eller lignende
    • er dette en sånn der nygle?
    • han spiller i et sånt der storband
Artikkelside

såkalt

adjektiv

Opphav

av så (5 og kalle

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise at et ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Eksempel
    • vi har flere såkalte medietek;
    • prisene er regnet ut fra såkalte basispunkter;
    • de såkalte frie radikalene
  2. brukt for å vise skepsis, tvil eller ironi
    Eksempel
    • stedets såkalte hotell;
    • såkalt moderne kunst
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ettertanke, prøving’

Tyding og bruk

kritisk mistru;
Døme
  • sjå på noko med skepsis
Artikkelside

... og ... , fru Blom

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8);
Sjå: og
Døme
  • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
  • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt;
    • er kvitvin sunnare enn raudvin?
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val;
    • eit av dei friaste samfunna i verda
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • ynskje friare tilgjenge til alkohol;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

sånn der

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande;
Sjå: sånn
Døme
  • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
  • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Døme
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Døme
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Døme
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Døme
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Døme
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside

såkalla, sokalla

adjektiv

Opphav

av så (5

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise at eit ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Døme
    • vi har fleire såkalla medietek;
    • resultata er rekna ut etter såkalla normalverdiar
  2. brukt for å uttrykkje skepsis, tvil eller ironi
    Døme
    • det såkalla hotellet på staden
Artikkelside