Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘betraktning, ettertanke’

Betydning og bruk

tvilende, forbeholden innstilling;
Eksempel
  • se på noe med skepsis
Artikkelside

sånn der

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke skepsis, usikkerhet eller lignende;
Se: sånn
Eksempel
  • er dette en sånn der nygle?
  • han spiller i et sånt der storband
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk sodan

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Eksempel
    • hva kan sånt komme av?
    • han sier ofte sånne ting
    • brukt som substantiv:
      • hva kaller du en sånn?
      • en sånn må jeg få meg
  2. brukt for å referere til noe eller noen som er ubestemt eller ikke nærmere presisert:
    Eksempel
    • er dette en sånn kvæfjordkake?
    • det gikk sånn noenlunde;
    • jakt, fiske og sånn
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig;
    Eksempel
    • sånt vær det er i dag!
    • sånn en elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Eksempel
    • du kan ikke bo sånn!
    • de tar det ikke så nøye sånn;
    • more seg, feste litt og sånn;
    • det er så fint å ligge sånn ute på fjorden;
    • sånn i sin alminnelighet
  5. brukt om tall eller mengder: omtrent, cirka
    Eksempel
    • konserten slutter sånn i ellevetiden;
    • hun var vel sånn fire år gammel
  6. brukt alene for å uttrykke at noe er ferdig
    Eksempel
    • sånn! Da kan vi gå;
    • sånn! Nå er middagen klar

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykke skepsis, usikkerhet eller lignende
    • er dette en sånn der nygle?
    • han spiller i et sånt der storband
Artikkelside

såkalt

adjektiv

Opphav

av så (5 og kalle

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise at et ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Eksempel
    • vi har flere såkalte medietek;
    • prisene er regnet ut fra såkalte basispunkter;
    • de såkalte frie radikalene
  2. brukt for å vise skepsis, tvil eller ironi
    Eksempel
    • stedets såkalte hotell;
    • såkalt moderne kunst
Artikkelside

ser man det

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis;
Se: se
Eksempel
  • ser man det, han har fått ny kjæreste
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet;
    oppdage, få øye på
    Eksempel
    • hun ser ikke uten briller;
    • han så båtene i havnen;
    • han ser seg selv i speilet;
    • har du sett henne?
    • plutselig så jeg det lå noe i veien;
    • se! Et stjerneskudd!
  2. rette blikket i en bestemt retning;
    stirre, kikke
    Eksempel
    • se ut gjennom vinduet;
    • de så på tv;
    • hun ser i avisa;
    • han så en film;
    • de så på utstillingen
  3. Eksempel
    • han er rik, ser du;
    • der ser du hvordan det kan gå;
    • jeg kan ikke se at dette er noe problem;
    • så langt jeg kan se, er det ingen problemer
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (4, 1), oppdage;
    komme fram til
    Eksempel
    • vi får se, kanskje det går bra;
    • en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
    • jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
    • vi så hjembyen vår på en ny måte
  5. legge positivt merke til;
    vise forståelse for, anerkjenne (2)
    Eksempel
    • den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
    • hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
    • det er viktig for en leder å se de ansatte
  6. Eksempel
    • jeg ser helst at du går;
    • retten så helst at partene fant en minnelig løsning
  7. være sammen med;
    treffe (1), møte
    Eksempel
    • han så mora hver helg;
    • når skal du se henne igjen?
    • vi har ikke sett noe til ham i det siste
  8. betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
    Eksempel
    • stort sett er folk veldig hjepsomme;
    • teoretisk sett var det en god plan;
    • hun ser seg selv som en helt;
    • du ser alltid ting på din egen måte;
    • isolert sett har endringene små konsekvenser;
    • faglig sett har elevene blitt bedre
  9. tenke etter, fundere
    Eksempel
    • la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl å se på
    • rommet ditt ser ikke ut;
    • han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
  • se an
    vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
    tenke nærmere over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen først;
    • vi må se det an noen dager;
    • han så tiden litt an før han bestemte seg;
    • la oss se været an før vi drar;
    • han ser sine folk an
  • se etter
    • passe på noen eller noe
      • han ser etter onkelbarna sine i helgen;
      • kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
    • lete etter noen eller noe
      • hun ser etter brillene sine
  • se for seg
    forestille seg;
    framkalle i bevisstheten
    • de ser for seg en sydhavsøy;
    • hun så ansiktene deres for seg
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • se innom
    besøke noen (kort);
    slå av en prat
    • jeg så innom ham på vei hjem
  • se ned på noen
    føle ser overlegen overfor noen;
    forakte
    • han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
  • se opp
    vær oppmerksom;
    pass på!
    • se opp!
    • se opp for takras!
    • du må se opp for løse esker
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • se over
    kontrollere noe
    • kan du se over denne teksten for skrivefeil?
  • se på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • politiet så på saken;
      • dette er noe vi må se nøyere på
    • kaste et blikk på;
      ta i øyesyn
      • vil du være med å se på den nye leiligheten?
      • han snudde seg og så på meg
  • se seg nødt/tvunget til
    måtte gjøre noe
    • vi så oss nødt til å selge huset;
    • regjeringen så seg tvunget til å gå av
  • se seg om/omkring/rundt
    • lete etter noe eller noen
      • du må se deg rundt etter nye alternativer;
      • han ser seg om etter fjernkontrollen;
      • hun så seg omkring etter et ledig bord
    • kikke rundt seg
      • han så seg om på det nye kontoret;
      • jeg kommer bare for å se meg omkring
    • reise rundt
      • hun vil se seg om i verden;
      • turistene ser seg rundt i storbyen;
      • jeg liker å se meg omkring i verden
  • se seg råd/i stand til
    kunne eller ha anledning til å gjøre noe
    • hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
    • i år ser vi oss råd til å dra på ferie
  • se seg for
    passe seg;
    gå forsiktig
    • se deg for! Det er glatt her
  • se seg ut
    velge ut
    • jeg har sett meg ut et nytt spisebord
  • se så
    brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
    brukt for å skape oppmerksomhet om noe
    • se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
    • se så, nå kan dere gå inn
  • se til
    • passe på;
      ha tilsyn med, ha ansvar for
      • se til barna;
      • jeg ser til huset mens de er borte;
      • jeg skal se til at vi låser før vi går
    • ta fatt på;
      sette i gang med
      • nå må du se til å stå opp
  • se ut
    ha en bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • du ser frisk ut;
    • hun ser virkelig dum ut
  • se ut som/til
    • gi inntrykk av;
      likne
      • gutten så ut som en liten engel;
      • hun ser ut til å være en smarting;
      • han ser ut til å kjede seg
    • gi grunn til å tro at noe vil skje;
      ligge an til, late til
      • det ser ut til at det blir regn i morgen
  • ser man det
    brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
    • ser man det, han har fått ny kjæreste
  • være … å se til
    framstå på en gitt måte
    • hun er flott å se til;
    • han var imponerende å se til, kledd i full rustning
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og nærende kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ettertanke, prøving’

Tyding og bruk

kritisk mistru;
Døme
  • sjå på noko med skepsis
Artikkelside

sånn der

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande;
Sjå: sånn
Døme
  • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
  • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Døme
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Døme
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Døme
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Døme
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Døme
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside

såkalla, sokalla

adjektiv

Opphav

av så (5

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise at eit ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Døme
    • vi har fleire såkalla medietek;
    • resultata er rekna ut etter såkalla normalverdiar
  2. brukt for å uttrykkje skepsis, tvil eller ironi
    Døme
    • det såkalla hotellet på staden
Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!
Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rett – heilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til side – overtyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og nærande kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside
Side 1 av 2