Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1283 treff

Bokmålsordboka 1142 oppslagsord

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fast – feste;
      • sette noe i avisen – rykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fast – målbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette opp – gjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noe – utsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet
    Eksempel
    • kan du se den mannen der borte?
    • ikke se hånden foran seg;
    • han ser ikke uten briller;
    • se godt, dårlig
    • oppdage, få øye på
      • se splinten i sin brors øye – Matt 7,3;
      • se et stjerneskudd;
      • se snurten av en;
      • plutselig så jeg det lå noe i veien
  2. rette blikket mot, stirre, kikke
    Eksempel
    • se opp! – pass på, vær på vakt;
    • se der, nå regner det;
    • se ut gjennom vinduet
    • som interjeksjon:
      • se innom en – besøke;
      • se etter om noen er hjemme – undersøke;
      • se det var noe annet!
    • refleksivt:
    • betrakte
      • se en sak fra begge sider;
      • har du sett på maken?
      • sitte rolig og se på – være passiv tilskuer;
      • se (på) tv;
      • se en film, en utstilling
  3. Eksempel
    • vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
    • du skal se det går nok bra;
    • det er noe en sjelden ser – er vitne til;
    • vi får se hvordan det går;
    • den som lever, får se
    • tenke etter, fundere
      • ikke se på prisen – ikke bry seg om;
      • la meg se, det er 15 år siden
    • innse, forstå
      • så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
      • han er rik, ser du;
      • der ser du hvordan det går
    • ville (2, 1), ønske (2
      • jeg ser helst at du går
  4. om utseende:
    Eksempel
    • hvordan er det klærne dine ser ut?
    • se frisk og opplagt ut;
    • å se til var han en kraftkar – etter utseendet å dømme

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl, rar å se på
  • se bort fra
    også: ikke regne med
  • se etter
    passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok, et dokument)
  • se godt ut
    ha et godt utseende; framstå som sunn
  • se ned på
    også: forakte
  • se opp til
    også: beundre
  • se over
    kontrollere (noe)
  • se på
    granske, undersøke
  • se seg for
    gå forsiktig, passe seg
  • se seg i stand til
    anse seg skikket, i stand til
  • se seg om etter
    lete etter (noe)
  • se seg om
    kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
  • se tiden an
    vente, tenke nærmere over
  • se til
    passe på (at noe går i orden)
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

ringing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette vekkeklokka på ringing
Artikkelside

risiko

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. det å sette noe på spill;
    Eksempel
    • ta en risiko
  2. Eksempel
    • på egen risiko
Artikkelside

risikere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    våge
    Eksempel
    • risikere hele sin formue
  2. stå i fare for
    Eksempel
    • risikere å tape pengene sine
Artikkelside

ripost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra latin reponere ‘sette, bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. i fekting: støt som avverger støt fra motstanderen
  2. raskt, treffende svar
Artikkelside

ringperm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

perm (1, 2) med ringer til å sette løse ark i
Artikkelside

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noen

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (2)
      • ringe inn oljeflaket med lenser
    • tegne ring rundt
    • ringen inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg sammen i en ring;
    lage ring(er)
    • katten ringet seg sammen;
    • håret hennes ringer seg
Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gata – seie opp frå husrom;
    • setje på porten – gje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
    • fø
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisa – få prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på ende – snu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn på – gjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetene – på omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øl – lage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp mot – gjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje seg – sige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte
Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    leggje merke til;
    bli var
    Døme
    • sjå ein samanstøyt mellom to bilar;
    • sjå nokon kome;
    • sjå at nokon kjem;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ikkje sjå snurten av ein;
    • ikkje sjå handa framfor seg;
    • sjå flisa i auget åt bror sin – Matt 7,3
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • sjå ein film, ei utstilling;
    • sjå ei sak frå begge sider;
    • sjå i avisa
    • vitje
      • sjå innom (til) ein;
      • sjå opp! – pass på, ver på vakt!
      • sitje roleg og sjå på – berre sitje passiv;
      • har du sett på maken?
    • granske, undersøke
      • vil du sjå på denne motoren?
  3. få lære, oppleve, vite;
    Døme
    • den som lever, får sjå;
    • vi får sjå korleis det går;
    • det er noko ein sjeldan ser – er vitne til;
    • du skal sjå det går nok bra
    • tenkje etter, fundere
      • la meg sjå, det er femten år sidan
    • innsjå, skjøne
      • der ser du korleis det går;
      • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra;
      • ho er rik, ser du
    • vilje (2, ynske
      • eg ser helst at du går;
      • ikkje sjå på prisen – ikkje bry seg om prisen
  4. om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
    Døme
    • å sjå til er han ein kraftkar
  5. refleksivt:
    Døme
    • sjå framfor seg;
    • sjå seg tid til – ha tid til
  6. i uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl, underleg å sjå på
  • sjå att
    møtast på nytt, finne att
  • sjå bort ifrå
    òg: ikkje rekne med
  • sjå etter
    passe på (barna);
    leite etter (noko);
    undersøkje
    • sjå etter om nokon er heime
  • sjå fram til
    glede seg til
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok, dokument)
  • sjå godt ut
    ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
  • sjå i auga
    godta;
    vedgå
  • sjå kvarandre
    òg: møtast
  • sjå ned på
    òg: vanvørde
  • sjå opp til
    òg: setje høgt, dyrke (2
  • sjå seg føre
    gå varsamt, passe seg
  • sjå seg i stand til
    rekne seg skikka til
  • sjå seg om
    kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
  • sjå seg rundt etter
    leite etter (noko)
  • sjå seg råd til
    ha høve el råd til
  • sjå til
    syte for, passe på
    • sjå til dyra;
    • sjå til at gjestene får mat;
    • sjå til at noko går i orden
  • sjå ut
    verke, gje inntrykk av;
    òg: velje ut, plukke ut
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå vekk frå
    òg: ikkje rekne med eller ta omsyn til;
    sjå bort frå
Artikkelside

sett 4

adjektiv

Opphav

norrønt sénn, perfektum partisipp av sjå (2;

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
observert
Døme
  • dei vart sist sett på kaia
Artikkelside

godkjend, godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Tyding og bruk

som er god nok i høve til krav som er sette på førehand;
gyldig, autorisert, ratifisert
Døme
  • godkjend eksamen;
  • godkjend reguleringsplan
Artikkelside

reservefond

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

midlar (i bank eller aksjeselskap) som er sette av til å dekkje uventa utgifter og liknande
Artikkelside

bremsestrekning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

strekning som eit køyretøy legg bak seg frå bremsene blir sette på, til køyretøyet stoggar;
Artikkelside

bremse 1

substantiv hokjønn

brems 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk premese, av pramen ‘stogge, trykkje’

Tyding og bruk

  1. innretning til å minke eller stogge farten på eit hjul, ein maskin eller eit køyretøy med
    Døme
    • trø inn bremsa;
    • kvinande bremser;
    • toget sette på bremsene;
    • blokkeringsfrie bremser
  2. i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
    Døme
    • skremsla vart ei effektiv bremse for debatten;
    • leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
  3. reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar
Artikkelside

bremse opp

Tyding og bruk

stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse);
Sjå: bremse
Døme
  • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
  • epidemien er i ferd med å bremse opp
Artikkelside

bremselengd, bremselengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strekning som eit køyretøy legg bak seg frå bremsene blir sette på, til køyretøyet stoggar;
Artikkelside

bremse 2

bremsa

verb

Tyding og bruk

  1. minke eller stogge farten;
    Døme
    • sjåføren bremsa for ein fotgjengar;
    • lære ungane å bremse med skia
  2. i overført tyding: dempe;
    halde att
    Døme
    • bremse nedgangen i økonomien;
    • bremse fråflyttinga
    • brukt som adjektiv:
      • tiltaka hadde ein bremsande verknad
  3. roe ned hest ved å bruke bremse (1, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    setje ned farten (ved å bruke bremse)
    • han greidde ikkje å bremse ned i tide
  • bremse opp
    stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse)
    • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
    • epidemien er i ferd med å bremse opp
Artikkelside
Side 1 av 115