Artikkelside

Bokmålsordboka

forakte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å forakte	forakter	forakta	har forakta	forakt!
		foraktet	har foraktet
		foraktet	har foraktet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
forakta + substantiv	forakta + substantiv	den/det forakta + substantiv	forakta + substantiv	foraktende
foraktet + substantiv	foraktet + substantiv	den/det foraktede + substantiv	foraktede + substantiv
foraktet + substantiv	foraktet + substantiv	den/det foraktete + substantiv	foraktete + substantiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘ikke akte’

Betydning og bruk

ha lave tanker om, se ned på;

ringeakte, mislike

Eksempel

forakte svakhet;
forakte seg selv;
forakte sitt eget opphav

Faste uttrykk

ikke å forakte
ikke verst;
ganske god
litt søvn er ikke å forakte;
et godt måltid er ikke å forakte