Bokmålsordboka
heving, hevning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en heving | hevingen | hevinger | hevingene |
en hevning | hevningen | hevninger | hevningene | |
hunkjønn | ei/en heving | hevinga | hevinger | hevingene |
ei/en hevning | hevninga | hevninger | hevningene |
Betydning og bruk
- det å heve (2);bedring
Eksempel
- heving av kvaliteten
- som etterledd i ord som
- kompetanseheving
- nivåheving
- det å heve (3);utbetaling
Eksempel
- heving av gevinst
- det å heve (4);oppheving, annulering
Eksempel
- heving av kontrakten