Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
267 treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp – fra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folket – festet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et tall – tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • alt var i et eneste rot;
  • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

rote 1

verb

Betydning og bruk

slå rot
Eksempel
  • plantene har rotet seg godt
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
Artikkelside

uorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand der noe ikke er på riktig plass, ikke fungerer som det skal eller er preget av kaos;
manglende orden;
rot, virvar
Eksempel
  • ha uorden på kjøkkenet;
  • økonomisk uorden;
  • feiringen endte i bråk og uorden

Faste uttrykk

  • i uorden
    • preget av rot eller kaos
      • rommet var dårlig rengjort og i uorden;
      • tøyet lå i vill uorden i kofferten
    • ikke i god stand;
      ødelagt
      • mobiltelefonen er i uorden
Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom;
    • huset har stått tomt i over et år;
    • folketom;
    • det ble tomt etter dem – de ble savnet
  3. uten rot i virkeligheten, verdiløs
    Eksempel
    • tomme beskyldninger, løfter, trusler;
    • tomme fraser
  4. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk, smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

surr 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. svak dur;
    summende lyd
    Eksempel
    • et surr av insekter;
    • høre surr av stemmer
  2. Eksempel
    • surr i regnskapet;
    • det er bare surr og rot med den karen

Faste uttrykk

  • gå i surr
    bli uklart og uoversiktelig;
    jamfør gå surr i
    • det gikk i surr for meg
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. den delen av et tre som forbinder rot og grener
  2. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
  3. hoveddel, kjerne (1, 2)
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  4. Eksempel
    • germanske stammer
  5. bestand (1 av dyre- eller planteart

Faste uttrykk

  • stammens hyl
    krigsrop; uttrykk for samhørighet
Artikkelside

slinger

substantiv hankjønn

Opphav

av slingre

Betydning og bruk

slingrende bevegelse, særlig i forbindelsen

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastlagte;
    rot, uorden, vansker
    • læreren tolererer ingen slinger i valsen
Artikkelside

skuddermudder

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk Schutt und Moder ‘avfall og råttenskap’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det ble mye skuddermudder og rot

Faste uttrykk

  • gå i skuddermudder
    gå over styr
Artikkelside

Nynorskordboka 133 oppslagsord

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til topp – frå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rot – festa seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

Døme
  • alt var i eit einaste rot;
  • rot og røre
Artikkelside

rot 3, ròt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

Artikkelside

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp noko
  2. gjere uryddig, lage rot (2;
    halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid;
    hefte bort tida
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • refleksivt:
      • rote seg opp i vanskar

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse i – få ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse frå seg
    ikke bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etterkvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vekse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
Artikkelside

uorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Døme
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verden

Faste uttrykk

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden
Artikkelside

surr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av surre (1

Tyding og bruk

  1. veik dur;
    summande lyd
    Døme
    • eit surr av røyster;
    • høyre surret av ei grashoppe
  2. Døme
    • surr i rekneskapen;
    • det er berre surr og rot med han

Faste uttrykk

  • gå i surr
    bli uklart og uoversikteleg;
    jamfør gå surr i
    • det gjekk i surr for meg
Artikkelside

slinger

substantiv hankjønn

Opphav

av slingre

Tyding og bruk

slingrande rørsle

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde;
    rot, uorden, vanskar
    • forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen
Artikkelside
Side 1 av 14