Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rasle

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. gi en tørr, klangløs lyd;
    Eksempel
    • lenkene rasler;
    • det raslet i løvet
  2. få noe til å gi fra seg en tørr, lav lyd
    Eksempel
    • rasle med papir

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablene
    true med ufred
    • presidenten rasler med sabelen;
    • kritikerne raslet med sablene

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, trolig fra ungarsk, av szabni ‘skjære’

Betydning og bruk

hoggvåpen med krum, enegget klinge (1
Eksempel
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablene
    true med ufred
    • presidenten rasler med sabelen;
    • kritikerne raslet med sablene

rasle med sabelen/sablene

Betydning og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Eksempel
  • presidenten rasler med sabelen;
  • kritikerne raslet med sablene

krase

verb

Opphav

lydord med opprinnelig betydning ‘krype, rasle’

Betydning og bruk

  1. slå eller klemme noe i stykker;
    knuse
    Eksempel
    • få krast en finger;
    • krase sigaretten i askebegeret
  2. Eksempel
    • det kraste i skaren

rasling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rasle (1)
Eksempel
  • høre raslingen fra et ospekjerr

rassel

substantiv intetkjønn

Opphav

av rasle

Betydning og bruk

raslende lyd;
rasling

rutle

verb

Opphav

beslektet med rusle (1

Betydning og bruk

rusle 1

verb

Betydning og bruk

gi en svak lyd;
rasle
Eksempel
  • noen ruslet ute i bislaget

prasle

verb

Opphav

fra tysk lydord

Betydning og bruk

tuske 2

verb

Opphav

lydord, beslektet med tusle

Betydning og bruk

  1. gå stillferdig, rasle, tusle
    Eksempel
    • det tusket oppe på loftet
    • i presens partisipp:
      • han kom tuskende i mørket

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rasle

rasla

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein tørr, klanglaus lyd;
    Døme
    • det raslar i lauvet;
    • myntane rasla
  2. få noko til å gje frå seg ein tørr, låg lyd
    Døme
    • rasle med papir

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane

tusse 3

tussa

verb

Opphav

samanheng med tos; tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tussar i høyet
  2. tulle seg bort
    Døme
    • gå berre og tusse
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med krum, einegga klinge (1
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i krattet
  2. Døme
    • det tuste med maur

rasle med sabelen/sablane

Tyding og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Døme
  • avisa raslar med sabelen;
  • presidenten raslar med sablane

krase

krasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord med opphavleg tyding ‘krype, rasle’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme noko sund;
    knuse i betar
    Døme
    • få krasa ein finger;
    • ho krasa sigaretten ned i asfalten
  2. Døme
    • det krasar i grusen

puske

puska

verb

Tyding og bruk

  1. halde på med småarbeid;
    pusle (med)
    Døme
    • far min puskar med noko i hagen
  2. knette, rasle, røre på seg
    Døme
    • det var noko som puska i matbua

tuske 2

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko(n) som rører seg;
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå smått, rusle, tusle
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. Døme
    • tuske med litt ymist

rusle 1

rusla

verb

Opphav

samanheng med rutle (2

Tyding og bruk

gje ein veik lyd;
rasle
Døme
  • det rusla ute i gangen

rassel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rasle

Tyding og bruk

raslande lyd;
rasling