Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
klinge
1
I
substantiv
hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
ei
klinge
klinga
klinger
klingene
Opphav
frå
tysk
, lydord
;
samanheng med
klinge
(
2
II)
Tyding og bruk
blad på kniv, sverd, sabel
og liknande
Faste uttrykk
gå nokon på klinga
utfordre nokon med nærgåande spørsmål
;
undersøkje nærare
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande