Nynorskordboka
krase
krasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krasaå krase | krasar | krasa | har krasa | kras!krasa!krase! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krasa + substantiv | krasa + substantiv | den/det krasa + substantiv | krasa + substantiv | krasande |
Opphav
lydord med opphavleg tyding ‘krype, rasle’Tyding og bruk
- slå eller klemme noko sund;knuse i betar
Døme
- få krasa ein finger;
- ho krasa sigaretten ned i asfalten
Døme
- det krasar i grusen