Bokmålsordboka
rusle 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rusle | rusler | rusla | har rusla | rusl!rusle! |
| ruslet | har ruslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rusla + substantiv | rusla + substantiv | den/det rusla + substantiv | rusla + substantiv | ruslende |
| ruslet + substantiv | ruslet + substantiv | den/det ruslede + substantiv | ruslede + substantiv | |
| den/det ruslete + substantiv | ruslete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi en svak lyd;
rasle
Eksempel
- noen ruslet ute i bislaget