Nynorskordboka
utmatte
utmatta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmattaå utmatte | utmattar | utmatta | har utmatta | utmatt!utmatta!utmatte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utmatta + substantiv | utmatta + substantiv | den/det utmatta + substantiv | utmatta + substantiv | utmattande |
Opphav
truleg etter tyskTyding og bruk
- matte ut, trøytte ut, svekkje
Døme
- krigen utmattar soldatane
- svekkje (punkt på) materiale ved hard påkjenning