Bokmålsordboka
krase
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krase | kraser | krasa | har krasa | kras! |
| kraset | har kraset | |||
| kraste | har krast |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krasa + substantiv | krasa + substantiv | den/det krasa + substantiv | krasa + substantiv | krasende |
| kraset + substantiv | kraset + substantiv | den/det krasede + substantiv | krasede + substantiv | |
| den/det krasete + substantiv | krasete + substantiv | |||
| krast + substantiv | krast + substantiv | den/det kraste + substantiv | kraste + substantiv | |
Opphav
lydord med opprinnelig betydning ‘krype, rasle’Betydning og bruk
- slå eller klemme noe i stykker;knuse
Eksempel
- få krast en finger;
- krase sigaretten i askebegeret
Eksempel
- det kraste i skaren