Bokmålsordboka
klirre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klirre | klirrer | klirra | har klirra | klirr! |
| klirret | har klirret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klirra + substantiv | klirra + substantiv | den/det klirra + substantiv | klirra + substantiv | klirrende |
| klirret + substantiv | klirret + substantiv | den/det klirrede + substantiv | klirrede + substantiv | |
| den/det klirrete + substantiv | klirrete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk , lydordBetydning og bruk
lage en singlende, klingende lyd
Eksempel
- det smalt så rutene klirret;
- tomflaskene klirret