Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gemyttlig samtale;
passiar, snakk
Eksempel
- komme i prat med;
- skal vi ta oss en prat?
- praten gikk om avling og priser
- - koseprat
løst snakk;
sludder
Eksempel
- det er bare prat;
- prat blant bygdefolket
- - fylleprat
  - griseprat
  - tullprat

Faste uttrykk

slå av en prat
snakke gemyttlig
slå av en prat med naboen på butikken

Artikkelside

prate

verb

Betydning og bruk

snakke gemyttlig sammen;
snakke om;
passiare, drøfte
Eksempel
- vi pratet om gamle dager;
- prate politikk;
- hva prater du om nå?
- jeg har ikke pratet med banken ennå
- - koseprate
  - småprate
snakke uten særlig sammenheng med virkeligheten;
tøve, vrøvle, skryte
Eksempel
- å, du prater!

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
- sikre de løseste steinene
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
1. ta fatt på
2. angripe (1)
gå løs på
1. angripe
  de går løs på hverandre
2. begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
1. fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
2. uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

tørrprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

prat uten innhold;

tomprat

Eksempel

kjedelig tørrprat;
under middagen var det mye tørrprat

Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

som ikke kan flyttes
Eksempel
- fast inventar
- brukt som adverb
  det står fast;
  være fast forankret;
  holde seg fast i karmen
som holder formen;
hard, kompakt
Eksempel
- faste muskler;
- fast grunn;
- faste stoffer;
- gi noe fastere konsistens
sikker (2), stødig, pålitelig
Eksempel
- en fast overbevisning;
- med fast hånd;
- et fast grep
- brukt som adverb
  tro fullt og fast på noe;
  være fast bestemt på noe
uforanderlig;
varig;
regelmessig
Eksempel
- fast arbeid;
- et fast holdepunkt i tilværelsen;
- ha fast følge;
- ha faste utgifter;
- spise til faste tider;
- ha faste vaner;
- ha fast plass på bussen
- brukt som adverb
  stå fast ved det en har sagt;
  være fast ansatt

Faste uttrykk

fast eiendom
jord, skog, hus og lignende;
til forskjell fra løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
1. spenstig, stø
  jeg trener for å bli fast i fisken
2. som ikke gir etter for press
  være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen;
frase (1), idiom (1)
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig

Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

betydning 1 av ralle (, betydning 2 av ralle (

Betydning og bruk

drøs (1), prat (1);
skittprat
Eksempel
- de hygget seg med drikke og god rall
godt humør;
god stemning
Eksempel
- det var mye rall og gøy på festivalen

Faste uttrykk

på rall
1. på rangel (1
  de var på rall i helgen
2. på reise;
  på rek
  hun var ute på rall hele sommeren

Artikkelside

slå av en prat

Betydning og bruk

snakke gemyttlig;

Se: prat

Eksempel

slå av en prat med naboen på butikken

Artikkelside

sladder

substantiv hankjønn

Opphav

av sladre

Betydning og bruk

upålitelig snakk og rykter om andre;
nedsettende omtale;
slarv (2
Eksempel
- fare med sladder;
- sladderen var direkte ondsinnet
vennskapelig og uforpliktende prat (1) uten noe særlig tema

Artikkelside

småprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

uforpliktende prat;

samtale om hverdagsting

Eksempel

koselig småprat om løst og fast

Artikkelside

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

det å snakke;
prat, samtale
Eksempel
- gi seg i snakk med noen;
- komme i snakk med noen;
- oppholde noen med snakk
rykte, sladder
Eksempel
- snakket går om dem på bygda
tøv, tøys
Eksempel
- hva er det for snakk?

Faste uttrykk

være snakk om
dreie seg om;
være tale om
det er ikke snakk om å gjøre endringer

Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

uformell samtale;
drøs, svall, passiar
Døme
- kome i prat med;
- slå av ein prat med;
- vi må ta oss ein prat
- - koseprat
laust snakk;
tøv, vas, vrøvl, sludder
Døme
- det er berre prat;
- prat på bygda
- - tullprat
  - fylleprat
  - griseprat

Faste uttrykk

slå av ein prat
snakke gemyttleg
slå av ein prat med kollegaen

Artikkelside

prate

prata

verb

kløyvd infinitiv: prata

Tyding og bruk

samtale uformelt;
drøse (2, svalle (1, røde (4, snakke
Døme
- dei prata om gamle dagar;
- prate politikk;
- kva pratar du om no?
- eg prata med sjefen i går
vrøvle, vase (3, tøve
Døme
- prate noko bort;
- prate tull

Artikkelside

tørrprat, turrprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

prat utan innhald;

tomprat

Døme

kjedeleg tørrprat;
han hadde den vanlege tørrpraten med frisøren

Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tyding 1 av ralle (; tyding 2 av ralle (

Tyding og bruk

drøs (1), prat (1);
svall;
skitprat
Døme
- han gav seg i rall med henne;
- dei hygde seg med mat og god rall;
- røde og rall
godt humør;
god stemning;
godlag
Døme
- mykje rall og gøy

Faste uttrykk

på rall
1. på rangel (1
  han var på rall heile helga
2. på reise;
  på rek (1)
  katten er ute på rall;
  han drog på rall og fisketurar

Artikkelside

usedeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot god skikk;

sedlaus, usømeleg, utuktig

Døme

usedeleg prat;
ei bok med usedeleg innhald

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje utan briller;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
1. passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
2. leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
1. granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
2. kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
1. leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
2. kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
3. reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
1. passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
2. ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
1. gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
2. gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til