Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

overalt

adverb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

alle steder
Eksempel
  • jeg har lett overalt

Faste uttrykk

  • lengde overalt
    lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog

snødrive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

haug av sammenføket snø
Eksempel
  • det lå svære snødriver overalt, og folk snublet omkring

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

på gater og torg

Betydning og bruk

overalt (blant folk);
Se: torg
Eksempel
  • ryktene gikk på gater og torg

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammelrussisk torgu ‘markedsplass’

Betydning og bruk

  1. stor, åpen plass i en by eller tettsted
    Eksempel
    • møtes på torget;
    • torget ligger like ved havna;
    • et fantastisk torg fra barokken;
    • de holdt konsert på torget
  2. sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
    Eksempel
    • kjøpe grønnsaker på torget;
    • kjøpe blomster på torget
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • ryktene gikk på gater og torg

i øst og vest

Betydning og bruk

til alle kanter;
Se: øst, vest
Eksempel
  • bruke penger i øst og vest;
  • skrive autografer i øst og vest

høyt og lavt

Betydning og bruk

overalt;
Se: høy, lav
Eksempel
  • lete høyt og lavt etter noe;
  • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • trekke noen inntil seg;
    • trekke for gardinene;
    • hesten trakk en vogn etter seg;
    • turistene trekker på store kofferter;
    • han trakk dyna over seg
  2. flytte seg fra et sted til et annet
    Eksempel
    • trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
    • folkene trakk inn i huset;
    • fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
    • når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Eksempel
    • trekke pusten;
    • naturen trekker turister;
    • støvlene trekker vann;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • gå ut for å trekke litt luft
  4. ta opp eller fram
    Eksempel
    • trekke kølapp;
    • trekke kort fra bunken;
    • trekke kniv
  5. dra med seg;
    bringe inn i en situasjon
    Eksempel
    • prøve å trekke med seg flere;
    • bli trukket inn i en konflikt
  6. komme fram til
    Eksempel
    • trekke en rask konklusjon;
    • trekke en grense mellom jobb og privatliv;
    • trekke linjer mellom ulike hendelser
  7. slutte å la gjelde;
    Eksempel
    • trekke tilbake en tillatelse;
    • partiet trekker forslaget til ny skattereform
  8. avgjøre ved slump
    Eksempel
    • trekke om hvem som vinner;
    • bli trukket ut til være med
  9. nøle mens en snakker;
    Eksempel
    • trekke lenge på noe;
    • han trakk litt på det før han svarte
  10. dra fordel av;
    Eksempel
    • vi må trekke på kompetansen i bedriften
  11. i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
    Eksempel
    • trekke en kopp kaffe;
    • pølsene skal trekke noen minutter
  12. redusere mengde eller størrelse;
    Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt
  13. dra i flokk;
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  14. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke fram
    snakke om;
    nevne (2), påpeke
    • trekke fram flere positive sider av saken
  • trekke ned
    utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
    trekke opp (4)
    • ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
  • trekke om
    sette eller sy trekk (2, 8)
    • trekke om sofaen
  • trekke opp
    • stramme fjæren i en mekanisme
      • trekke opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekker opp til uvær
    • åpne flaske med en opptrekker
      • trekke opp en flaske italiensk vin
    • utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
      trekke opp (4)
      • husk å trekke opp etter deg!
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg sammen
    gjøre seg mindre og mer kompakt;
    krype sammen, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekke seg sammen
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut

kutte med ostehøvel

Betydning og bruk

skjære ned litt overalt;
Eksempel
  • de har kuttet budsjettet med ostehøvel

lengde overalt

Betydning og bruk

lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog;

Nynorskordboka 39 oppslagsord

overalt

adverb

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

alle stader;
allstad
Døme
  • eg har leitt overalt

Faste uttrykk

  • lengd overalt
    lengd på eit fartøy målt mellom ytterpunkta på skroget

på gater og torg

Tyding og bruk

overalt (blant folk);
Sjå: torg
Døme
  • det var underhaldning på gater og torg;
  • rykta gjekk på gater og torg

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb

Opphav

samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen

vest 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vestr

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola går ned;
    motsett aust (1, 1)
    Døme
    • i aust og vest
  2. den vestlege delen av verda;
    jamfør Vesten
    Døme
    • konflikt mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som har aust (1, 3) som makker (2)
    Døme
    • vest melder

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på/ved
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær ved å falle
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • så nær som
    med unntak av;
    unnateke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
    • du bør ikkje trø han for nær;
    • talaren kom publikum for nær;
    • han gjekk leiaren for nær

oppslått

adjektiv

Opphav

av slå opp

Tyding og bruk

  1. som er opna opp;
    open;
    1. bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei oppslått avis;
      • oppslåtte bøker låg overalt
    2. bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • avisa er oppslått;
      • bøkene var oppslått på bordet
  2. som er hengd opp;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein oppslått plakat;
      • oppslåtte lister
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • plakaten var oppslått så alle kunne sjå;
      • alle listene var oppslått ved inngangen

velsett

adjektiv

Opphav

jamfør sjå (2

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
godt likt, omtykt
Døme
  • den velsette gjesten;
  • dei var velsett overalt

oppslegen

adjektiv

Opphav

av slå opp

Tyding og bruk

  1. som er opna opp;
    open;
    Døme
    • ei oppslegen avis;
    • bøkene låg oppslegne overalt
  2. som er hengd opp;
    Døme
    • ein oppslegen plakat;
    • listene er no oppslegne og er å rekne som offisielle

himmelretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

retning (1), lei på jorda som ein kan fastsetje med å sjå på sola eller andre himmellekamar;
ei av dei fire hovudretningane på kompasset;
jamfør himmelætt

Faste uttrykk

  • i alle himmelretningar
    ut over eit stort område;
    overalt