Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1137 treff

Bokmålsordboka 567 oppslagsord

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • på motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde
Artikkelside

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling
Artikkelside

stakkato 2

adverb

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘løsrevet’

Betydning og bruk

  1. i musikk: med små mellomrom;
    motsatt legato (2
    Eksempel
    • spille stakkato
  2. Eksempel
    • snakke stakkato;
    • spillet gikk stakkato, fram og tilbake
    • brukt som adjektiv:
      • en stakkato rytme;
      • stakkato bevegelser
Artikkelside

stagvende

verb

Betydning og bruk

svinge seilfartøy rundt mot eller gjennom vinden;
motsatt kuvende
Artikkelside

teori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘det å se på, granske’

Betydning og bruk

  1. antakelse som skal beskrive eller forklare et visst forhold
    Eksempel
    • sette fram en ny teori;
    • politiet har mange ulike teorier;
    • teorien om det store smellet
  2. samling av grunnsetninger, lover eller regelmessigheter innenfor tankesystem, vitenskap eller kunst;
    motsatt praksis (1)
    Eksempel
    • mekanisk teori;
    • det kan være vanskelig å forene teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    strengt tatt, i prinsippet
    • avisen er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

tap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tape eller miste noe
    Eksempel
    • lide tap;
    • påsken forløp uten tap av menneskeliv;
    • begrense tapene
  2. Eksempel
    • forretningen går med tap;
    • spekulasjonen endte med tap
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsatt seier (1)
    Eksempel
    • laget har fem strake tap;
    • Brann gikk på nok et tap i helgen;
    • anke tapet i tingretten;
    • presidenten erkjente tapet
Artikkelside

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert
Artikkelside

skifte roret

Betydning og bruk

legge roret over til motsatt side;
Se: skifte
Artikkelside

solidarisk ansvar

Betydning og bruk

i jus: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav;
motsatt prorataansvar;
Artikkelside

tvert om

Betydning og bruk

helt motsatt;
Se: tvert
Artikkelside

Nynorskordboka 570 oppslagsord

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside

motsetje, motsette

motsetja, motsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • motsetje seg
    setje seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • dei motsette seg presset frå omverda
Artikkelside

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘førar’

Tyding og bruk

  1. forelda: flinkaste elev;
    motsett fuks (3)
    Døme
    • vere duksen i klassen
  2. i overført tyding: flinkast i si klasse eller gruppering
    Døme
    • Noreg har rykt heilt opp i teten blant duksane i verdsklassa
Artikkelside

stakkato 2

adverb

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘lausriven’

Tyding og bruk

  1. i musikk: med små mellomrom;
    motsett legato (2
    Døme
    • syngje stakkato
  2. Døme
    • snakke stakkato
    • brukt som adjektiv:
      • eit stakkato gitarriff;
      • stakkato dialogar
Artikkelside

stagvende

stagvenda

verb

Tyding og bruk

svinge eit seglfartøy mot eller gjennom vinden;
motsett kuvende (1)
Artikkelside

A-menneske, a-menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med a- (1

Tyding og bruk

person som er mest opplagd om morgonen;
motsett B-menneske
Artikkelside

teori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. hypotese sett fram for å forklare eit visst tilhøve
    Døme
    • lansere ein ny teori;
    • detektiven har kome fram til ein teori;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. samling av grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller ein kunst;
    motsett praksis (1)
    Døme
    • økonomisk teori;
    • det er skilnad på teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    sant å seie, i prinsippet
    • avisa er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

tap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tape (2, 1) eller miste noko
    Døme
    • lide tap;
    • norske tap under krigen;
    • tapet av ektemaken
  2. Døme
    • forretninga går med tap;
    • ha tap på to prosent av omsetnaden
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsett siger (1)
    Døme
    • laget unngjekk tap;
    • sjakkpartiet enda med tap for russaren;
    • anke tapet i tingretten;
    • partiet fekk eit pinleg tap i førre val
Artikkelside

vende om

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
    Døme
    • båten vende om grunna dårleg vêr;
    • vegen er no stengt, og bilane må vende om
  2. forandre framgangsmåte eller meining
    Døme
    • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
    • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside
Side 1 av 57