Nynorskordboka
A-menneske, a-menneske
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit a-menneske | a-mennesket | a-menneske | a-menneska |
| eit A-menneske | A-mennesket | A-menneske | A-menneska |
Opphav
truleg samanheng med a- (1Tyding og bruk
person som er mest opplagd om morgonen;
motsett B-menneske