Bokmålsordboka
hakkete, hakket
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
hakket | hakket | hakkete | hakkete |
hakkete | hakkete |
Betydning og bruk
- som har hakk (1, 2);som er skadd av hakk
Eksempel
- en hakkete økseegg
- brukt som adverb: med avbrudd, støtvis
Eksempel
- hun leste hakkete;
- han spilte stykket hakkete