Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
173 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

lette 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt létti; jamfør lette (2

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort lettere;
    Eksempel
    • en stor lette i arbeidet
  2. Eksempel
    • en lette i været
Artikkelside

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • politiet leter etter en savnet person;
  • de lette lenge før de fant rett sted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

lett på tå

Betydning og bruk

med lette skritt;
Se: lett, tå
Eksempel
  • han listet seg lett på på ut av rommet for å ikke vekke noen
Artikkelside

støvhinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynt lag av støv oppå noe
Eksempel
  • tørke vekk den lette støvhinnen over bøkene
Artikkelside

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg;
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv
  2. fint pulver eller fine partikler

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • riste støvet av sine føtter
    bryte opp og forlate noe
    • jeg vil riste byens støv av mine føtter og ligge på en sandstrand
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

lempning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

lempelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lempning i bestemmelsene
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

komme på vingene

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 89 oppslagsord

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

vengeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag (1, 1) eller flaksande rørsle med vengene
Døme
  • fuglen letta med kraftige vengeslag;
  • ei svale kom flygande med lydlause vengeslag
Artikkelside

takk 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Tyding og bruk

  1. kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
    Døme
    • eg var overvelda og full av takk
  2. teikn på takk (1, 1) i form av ytring eller anna handling
    Døme
    • ei gåve til takk;
    • få ei blomebukett som takk for arbeidet;
    • vere takk skuldig;
    • du skal ha takk for innspelet
  3. brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd;
    brukt i høfleg samtykke eller avslag
    Døme
    • takk for hjelpa!
    • takk for maten!
    • så takk!
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
    Døme
    • det var takken for å vere hjelpsam!

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overrasking: da er det gjort;
    da nyttar ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • takk og farvel
    det at noko tek slutt
    • dette er takk og farvel til norsk toppfotball
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
  • takk vere
    på grunn av
Artikkelside

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside

sukke 1

sukka

verb

Opphav

samanheng med suge (2

Tyding og bruk

  1. dra pusten djupt inn og sleppe han høyrleg ut att
    Døme
    • sukke og stynje;
    • sukke tungt;
    • sukke letta
  2. Døme
    • sukke under åket
  3. Døme
    • sukke etter regn
Artikkelside

puste ut

Tyding og bruk

slappe av;
kvile;
jamfør puste letta ut;
Sjå: puste
Døme
  • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

takk og pris

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
heldigvis;
Sjå: pris, takk
Døme
  • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
  • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside

lette hjartet

Tyding og bruk

fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre;
Sjå: lette
Døme
  • eg treng å få letta hjartet mitt
Artikkelside