Bokmålsordboka
vinge 1, ving 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ving | vingen | vinger | vingene |
en vinge |
Opphav
norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1Betydning og bruk
- flygeredskap hos fugler og insekter
Eksempel
- fuglen slo med vingene
- noe som ligner en vinge (1, 1)
Eksempel
- vingene på en propell, vifte;
- vingene på et fly
- bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
- vingene på frukten av lønn
Faste uttrykk
- komme på vingenelette, fly
- stekke vingene påogså i overført betydning: kue, hemme en
- ta under sine vingerta seg av, beskytte (noen)