Artikkelside

Bokmålsordboka

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vingvingenvingervingene
en vinge

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
    lette, fly
  • stekke vingene på
    også i overført betydning: kue, hemme en
  • ta under sine vinger
    ta seg av, beskytte (noen)