Nynorskordboka
puste
pusta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pustaå puste | pustar | pusta | har pusta | pust!pusta!puste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
pusta + substantiv | pusta + substantiv | den/det pusta + substantiv | pusta + substantiv | pustande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
Døme
- få problem med å puste;
- lufta vi pustar inn;
- han pustar tungt;
- eg fekk ikkje puste
- sleppe luft gjennom
Døme
- stoffet pustar
Faste uttrykk
- puste påstanse arbeidet og kvile litt
- vi på hugse å puste på litt
- puste til eldenskjerpe ulmande motsetnader;
gjere vondt verre- ho som pusta til elden og heldt striden ved like
- puste utslappe av;
kvile;
jamfør puste letta ut- han sette seg på ein benk og pusta ut