Bokmålsordboka
veistøv, vegstøv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegstøv | vegstøvet | vegstøv | vegstøvavegstøvene |
| et veistøv | veistøvet | veistøv | veistøvaveistøvene |
Betydning og bruk
Eksempel
- tørkesommer med plagsomt veistøv