Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
39 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, fra latin camera ‘personer som deler rom’; jamfør kammer

Betydning og bruk

  1. person en har et vennskapelig forhold til;
    Eksempel
    • være gode kamerater;
    • ta det rolig, kamerat!
  2. person en gjør noe sammen med eller har noe felles med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifeller
    Eksempel
    • kamerat Lenin;
    • la oss stå sammen, kamerater!
Artikkelside

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av selle ‘kamerat’, opprinnelig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • vi holdt ham med selskap en stund;
    • hun har havnet i dårlig selskap;
    • han fikk seg hund for selskaps skyld
  2. sosial sammenkomst;
    Eksempel
    • vi er bedt i selskap på lørdag;
    • de holdt ofte store selskaper
  3. samling av folk;
    gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter fremdeles til bords
  4. økonomisk foretak
  5. forening med et visst formål;
    Eksempel
    • et lærd selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
    en toneangivende gruppe
    • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

selle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’

Betydning og bruk

  1. bergverksarbeider
  2. Eksempel
    • en underlig, en lystig selle
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

ørn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen eller lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • gratulerer med dagen, gamle ørn!
Artikkelside

ungdomskamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamerat fra ungdomstiden
Artikkelside

busse 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk burs, buss; samme opprinnelse som tysk Bursch(e)

Betydning og bruk

Eksempel
  • være gode busser
Artikkelside

stallbror

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin

Betydning og bruk

spøkefullt eller om eldre forhold: kamerat, felle (2
Artikkelside

lagkamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person på samme (idretts)lag som en selv;
jamfør kamerat (2)
Eksempel
  • de var lagkamerater i Brann
Artikkelside

kumpan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kumpánn; beslektet med kompani

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to kumpanene fant på mye rart
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, frå latin camara ‘personar som deler rom’; jamfør kammer

Tyding og bruk

  1. person ein har eit venskapeleg forhold til;
    Døme
    • vere ein god kamerat;
    • vere kamerat med nokon;
    • ta det kuli, kamerat!
  2. person som ein gjer nok saman med eller har noko sams med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifellar
    Døme
    • kamerat Lenin
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle
Artikkelside

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: stolt, sterk person med eit imponerande ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

gamle ørn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til kamerat;
Sjå: ørn
Døme
  • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

ungdomskamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamerat frå ungdomstida
Artikkelside

busse 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk burs, buss; same opphav som tysk Bursch

Tyding og bruk

Døme
  • vere gode bussar
Artikkelside

ferdafølgje, ferdafylgje, ferdafølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med
    Døme
    • ein kamerat var ferdafylgje
  2. flokk, fylgje som reiser saman
    Døme
    • vere, ha eit stort ferdafylgje
Artikkelside

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kompani

Tyding og bruk

  1. medeigar i eit firma
  2. kamerat
Artikkelside
Side 1 av 3