Bokmålsordboka
kumpan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kumpan | kumpanen | kumpaner | kumpanene |
Opphav
norrønt kumpánn; beslektet med kompaniBetydning og bruk
Eksempel
- de to kumpanene fant på mye rart