Nynorskordboka
lagkamerat
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lagkamerat | lagkameraten | lagkameratar | lagkameratane |
Tyding og bruk
person på same (idretts)lag som ein sjølv;
jamfør kamerat (2)
Døme
- dei var lagkameratar i Brann