Artikkelside

Bokmålsordboka

kompis

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kompis	kompisen	kompiser	kompisene

Opphav

fra svensk; av kompanjong

Betydning og bruk

kamerat, venn

Eksempel

de hadde vært kompiser siden barneskolen