Bokmålsordboka
kompanjong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kompanjong | kompanjongen | kompanjonger | kompanjongene |
Opphav
fra fransk; jamfør kompaniBetydning og bruk
- medeier i et firma
- kamerat
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kompanjong | kompanjongen | kompanjonger | kompanjongene |