Artikkelside

Bokmålsordboka

ørn

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen ørnørnenørnerørnene
hunkjønnei/en ørnørna

Opphav

norrønt ǫrn, beslektet med gresk ornis ‘fugl’; jamfør ornitologi

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae
    Eksempel
    • fiskeørn, havørn, kongeørn
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen og lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre