Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 290 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
sport (1)
Eksempel
- drive idrett;
- idretten trenger større bevilgninger
om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
Eksempel
- de gamle idrettene holmgang og diktekunst

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

tverrligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke, stang eller lignende som ligger på tvers
i idrett: stang som ligger på tvers mellom to loddrette stolper og avgrenser mål (1, 9) oppover
Eksempel
- ballen traff tverrliggeren, spratt ned i bakken og inn i mål

Artikkelside

utøver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utøver et yrke, en kunstform, en idrett eller lignende

Eksempel

en profesjonell utøver innen musikk

- idrettsutøver
- toppidrettsutøver
- yrkesutøver

Artikkelside

utvise

verb

Betydning og bruk

nekte fortsatt adgang;
gi (midlertidig) utestengelse;
vise ut
Eksempel
- de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen;
- skolen utviste eleven i tre dager
legge for dagen;
gå fram, vise (2, 4)
Eksempel
- utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
Eksempel
- bli utvist etter en stygg takling

Artikkelside

uavgjort

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er avgjort (2)
Eksempel
- et uavgjort spørsmål
i idrett: som står eller ender med samme resultat for de konkurrerende partene
Eksempel
- en uavgjort kamp;
- det stod uavgjort til pause
- brukt som adverb:
  spille uavgjort 2–2

Artikkelside

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å veksle (1) penger
Eksempel
- ha småpenger til veksling;
- veksling av euro til kroner
skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Eksempel
- vekslingen mellom sommer og vinter
i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
sted der en veksler
Eksempel
- miste stafettpinnen under vekslingen;
- ta tiden ved neste veksling
ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende

Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
Eksempel
- veksle en tier i to femmere;
- veksle euroene i norske penger
gjensidig gjøre samme handling;
gi eller yte hverandre noe gjensdig;
utveksle
Eksempel
- de vekslet noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg
skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Eksempel
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet mellom teori og praksis
i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
avløse hverandre
i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
Eksempel
- veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

veksle på/om
stadig bytte på
de vekslet på å være best i klassen;
de veksler om å ha ordet

Artikkelside

utklassing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å vinne stort over noen;

jamfør utklasse

Eksempel

å vinne med over minutter på 15 km er utklassing

Artikkelside

barneidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisert idrett for barn

Eksempel

aktivitetsnivået er høyt i barneidrett;
barneidretten skal være preget av lek

Artikkelside

Nynorskordboka 286 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
sport (1)
Døme
- drive idrett;
- idretten treng større løyvingar
om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
Døme
- dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

Artikkelside

midtstoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: spelar som har plass i midten av forsvaret på eit lag

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
i idrett: stang som ligg på tvers mellom to loddrette stolpar og avgrensar mål (1, 9) oppover
Døme
- ballen gjekk rett over tverrliggjaren

Artikkelside

utøvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som utøver eit yrke, ei kunstform, ein idrett eller liknande

Døme

vise seg som ein profesjonell utøvar av faget

- friidrettsutøvar
- idrettsutøvar
- yrkesutøvar

Artikkelside

utvise

utvisa

verb

Tyding og bruk

nekte vidare opphald;
gje (mellombels) utestenging;
vise ut
Døme
- utvise den spionmistenkte frå landet;
- eleven vart utvist frå skulen i tre dagar
i idrett: straffe ein spelar og eit lag gjennom at spelaren må forlate bana (mellombels), og at laget må spele med ein spelar mindre
Døme
- bli utvist etter ei fæl takling

Artikkelside

miss 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør misse (

Tyding og bruk

særleg i idrett: glepp, feil, bomskot

Døme

heimelaget fekk mål etter ein miss i forsvaret hos gjestene;
eg angrar på vedtaket, det var ein miss

Artikkelside

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å veksle (1) pengar
Døme
- ha småpengar til veksling;
- veksling av dollar til kroner
skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
Døme
- vekslinga mellom dag og natt
i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
stad der ein vekslar
Døme
- miste stafettpinnen i vekslinga;
- tilskodarane samla seg ved vekslinga
ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande

Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
Døme
- veksle ein tiar i to femmarar;
- veksle inn punda i norske pengar
gjensidig gjere same handling;
gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
utveksle
Døme
- dei veksla blikk;
- ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
- det vart veksla skot
skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
Døme
- sol veksla med regn;
- veksle mellom teori og praksis;
- det veksla mellom smil og tårer
i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
avløyse kvarandre
i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

veksle på/om
stadig byte på
dei veksla på å vere den beste i klassa;
dei vekslar om å ha ordet

Artikkelside

utklassing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: det å vinne stort over nokon;

jamfør utklasse

Døme

4–0 er rein utklassing

Artikkelside

Resultater per side: