Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
574 treff

Bokmålsordboka 288 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst
Artikkelside

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest
Artikkelside

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset
Artikkelside

tyvstart, tjuvstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. start på forhånd
    Eksempel
    • tyvstarten på feiringen
Artikkelside

tyvstarte, tjuvstarte

verb

Betydning og bruk

  1. i idrett: starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. i overført betydning: begynne med eller sette noe i gang før tiden
    Eksempel
    • tyvstarte med å offentliggjøre budsjettframlegget
Artikkelside

toppkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp eller konkurranse mellom de beste lagene eller utøverne i en idrett
Artikkelside

toppidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett (1) på aller høyeste nivå
Artikkelside

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

sisterunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: siste runde i konkurranse på bane eller lignende
Eksempel
  • løperen vant etter en sterk sisterunde
Artikkelside

utligning, utlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fastsette skatt;
    jamfør utligne (1)
    Eksempel
    • utligning av skatt
  2. det å skape balanse eller jevne ut (2);
    jamfør utligne (2)
    Eksempel
    • utligning av motsetninger;
    • utligning av beløpet
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;
    jamfør utligne (3)
    Eksempel
    • utligningen kom i siste spilleminutt
Artikkelside

Nynorskordboka 286 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst
Artikkelside

turnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konkurranse i idrett, spel, dans eller liknande i fleire rundar
    Døme
    • klubben arrangerer turnering i helga
  2. i mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk
Artikkelside

tjuvstarte

tjuvstarta

verb

Tyding og bruk

  1. i idrett: starte før startskotet eller kommandoordet går
  2. i overført tyding: byrje med eller setje noko i gang før tida
    Døme
    • tjuvstarte feiringa dagen før
Artikkelside

tjuvstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: det å starte før startskotet eller kommandoordet er gitt
  2. start på førehand
    Døme
    • tjuvstarten på feiringa
Artikkelside

toppidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrett (1) på aller høgaste nivå
Artikkelside

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt
Artikkelside

sisterunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: siste runde i konkurranse på bane eller liknande
Døme
  • setje rekord med ein sterk sisterunde
Artikkelside

utlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne eller skrive ut skatt;
    jamfør utlikne (1)
    Døme
    • utlikning av skatt
  2. det å skape balanse eller jamne ut (2);
    jamfør utlikne (2)
    Døme
    • utlikning av motsetnader;
    • utlikning av skilnader
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjer at to konkurrerande partar står likt;
    jamfør utlikne (3)
    Døme
    • norsk utlikning til 1–1
Artikkelside