Nynorskordboka
harv 1, horv 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei harv | harva | harver | harvene |
ei horv | horva | horver | horvene |
Opphav
norrønt harfr som tilnamn, av mellomnorsk harfr; jamfør norrønt herfiTyding og bruk
jordbruksreiskap med tindar eller skåler, brukt til å smuldre og jamne jorda med etter pløying