Bokmålsordboka
ulempe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ulempe | ulempen | ulemper | ulempene |
hunkjønn | ei/en ulempe | ulempa |
Opphav
lavtysk un(ge)limpe; jamfør lempe (1Betydning og bruk
Eksempel
- veie fordeler og ulemper mot hverandre