Bokmålsordboka
utveksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utveksle | utveksler | utveksla | har utveksla | utveksl!utveksle! |
| utvekslet | har utvekslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utveksla + substantiv | utveksla + substantiv | den/det utveksla + substantiv | utveksla + substantiv | utvekslende |
| utvekslet + substantiv | utvekslet + substantiv | den/det utvekslede + substantiv | utvekslede + substantiv | |
| den/det utvekslete + substantiv | utvekslete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi hverandre, bytte
Eksempel
- de to landene utveksler studenter;
- utveksle tanker og synspunkter