Bokmålsordboka
slite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slite | sliter | sleitslet | har slitt | slit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slitt + substantiv | slitt + substantiv | den/det slitte + substantiv | slitte + substantiv | slitende |
Opphav
norrønt slítaBetydning og bruk
- rive i stykker
Eksempel
- båten slet fortøyningene;
- slite av, over, sund;
- oksen slet seg
- rykke, rive (2, 5)
- slite i båndet;
- vinden rev og slet i huset
- merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
Eksempel
- slite klær og sko;
- slite hull på buksa;
- malingen var slitt (av);
- slite skolebenken – også: gå på skole;
- slite på de samme klærne – bruke;
- slite på nervene – ta hardt på;
- slite ned, ut noe – bruke til det er ubrukelig
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- en slitt skjorte;
- slitte klær
- anstrenge seg, streve hardt
Eksempel
- slite seg oppover en bakke;
- slite og arbeide hele livet
Faste uttrykk
- slite medplages med (for eksempel en skade eller sykdom)
- slite seg utgå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)