Bokmålsordboka
rykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rykke | rykker | rykka | har rykka | rykk! |
| rykket | har rykket | |||
| rykte | har rykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rykka + substantiv | rykka + substantiv | den/det rykka + substantiv | rykka + substantiv | rykkende |
| rykket + substantiv | rykket + substantiv | den/det rykkede + substantiv | rykkede + substantiv | |
| den/det rykkete + substantiv | rykkete + substantiv | |||
| rykt + substantiv | rykt + substantiv | den/det rykte + substantiv | rykte + substantiv | |
Opphav
norrønt rykkjaBetydning og bruk
- trekke fort, nappe
Eksempel
- rykke opp med rota;
- rykke i båndet
Eksempel
- rykke fram, nærmere;
- sykebilen rykket ut
- i buntmakerfaget: skjære skinn opp i lange, smale striper og sy dem sammen slik at hver stripe går i hele plaggets lengde;særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en rykket skinnkåpe
Faste uttrykk
- rykke en foravkreve en (noe)
- rykke oppavansere
- rykke tilfare sammen
- rykke ut medutlevere, fortelle