Artikkelside

Bokmålsordboka

kamp 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kampkampenkamperkampene

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe